Skolen trekkes ofte frem som arena for forebygging av hat og ekstremisme, men hva innebærer det i praksis? Er det tydelig nok hva som kreves av skolen og lærerne?
Skolen trekkes ofte frem som arena for forebygging av hat og ekstremisme, men hva innebærer det i praksis? Er det tydelig nok hva som kreves av skolen og lærerne?
Med dette bakteppet samlet Werelandsenteret og Utøya – i samarbeid med ekstremismekommisjonen – 60 skolefolk for å sammen diskutere skolens rolle i forebygging av hat og ekstremisme, og for å gi innspill til Ekstremismekommisjonens videre arbeid.
Fristen for innspill til kommisjonen var 1. april. Les innspill fra konferansen her.
Juni 2022 oppnevnte regjeringen Ekstremismekommisjonen med mandat om å frembringe kunnskap om ekstremisme, for å styrke arbeidet med forebygging av radikalisering og ekstremisme.
For å bistå kommisjonen i sitt innhentingsarbeid, tok Wergelandsenteret og Utøya initiativ til å arrangere en konferanse 27. mars med skolen i søkelyset. Få en oversikt over programmet her.
Uklart hva som i praksis er skolens rolle i forebygging av ekstremisme
Fra talerstolen løftet kunnskapsminister Tonje Brenna frem skolen som en ekstremismeforebyggende arena.
– Norsk skole i seg selv bidrar til å motvirke ekstreme holdninger og radikalisering, sier Brenna.
Statsråden pekte på skolen som et sted hvor unge kan opplevetilhørighet, og lære hvordan de kan være en del av samfunnet.
Martin Sjøen, førsteamanuensis innen lærerutdanning ved Høgskulen på Vestlandet og Høgskulen i Volda, bidro med et kritisk perspektiv og mente at det legges for mye ansvar på skolen, og at det ikke først og fremst er læreres ansvar å forebygge hat og ekstremisme.
Sjøen har forsket på hvordan skole og utdanning kan forhindre ekstremisme, vold og terrorisme. Under konferansen argumenterte han for at skolen ikke skal være et sted der statens innsats mot terrorisme og forebygging av ekstremisme integreres.
– Jeg har noen dårlige nyheter, sa han innledningsvis.
– Forskning viser at skolen kanskje ikke har så stor betydning som vi ofte tror.
Sjøen pekte på tillit mellom lærere og elever, samt en trygg skolehverdag som et viktig fokuspunkt, heller enn å ansvarliggjøre skolen i forebygging av radikalisering og terror.
Les om Wergelandsenteret sitt arbeid med å øke ungdommenes demokratiske mestringstro her.
Det er behov for å styrke samarbeid på tvers
Elever, lærere og rektor, undervisningssentre, forskere, kommunearbeidere og andre som jobber med skole, underbygget viktigheten i at skolen skal være et sted der barn og ungdommer skal kjenne seg trygge.
Skolen må være en trygg arena for ulike ytringer, møte tanker med nysgjerrighet og vurdere hver situasjon individuelt.Innspill fra skoleelever
Ulike tiltak utenfor skolen ble også nevnt. Skolen bør samarbeide med andre for å sikre trygghet: ungdomsråd, fritidsklubber, kommunale prosjekter om demokrati og medborgerskap – møteplasser der unge kan engasjere seg og danne fellesskap.
At skolen ikke alene har ansvar for unge, var flere enige i:
«Vi må styrke laget og fordele ansvaret internt på skolen, samt dra nytte av eksterne instanser som kan bidra med veiledning og ressurser.Innspill fra lærere, elever og SLT-koordinator
Politikere, skoleeier og skoleledelsen må legge til rette for at læreren har ressurser og verktøy for å håndtere ekstreme holdninger.Innspill fra skoleelever.
Les om Wergelandsenteret sitt arbeid med ungdom på fritida her.
Miljøarbeiderene – skolens helter
Under konferansen var det tydelig at skolefolk først og fremst ønsker at det skal satses på å styrke skolens egne ressurser. Miljøarbeidere ble trukket frem som skolens helter, og at det ønskes flere av dem.
«Det burde være lovpålagt å ansette miljøarbeidere. Kjernen i skolens oppdrag fungerer allerede forebyggende – mye gjøres riktig! Innspill fra miljøarbeidere, forsker, og de engasjerte på feltet.
Skolen må ha nok ressurser til å ta vare på elevenes psykiske helse. Innspill fra skoleelever
En elev oppsummerte innspill fra skoleelever ved konferansens slutt:
– Det er viktig at vi ungdommer har et fellesskap å gå til – at vi vet at når vi skal på skolen, da er det noen som venter på akkurat oss. At det er noen som sier hei til meg, og jeg ikke er en person som blir sittende bak og blir glemt.
Les alle innspill fra konferansen her.
https://www.youtube-nocookie.com/embed/ilt-aOKloGs?feature=oembed&enablejsapi=1&origin=https://demokrativerksted.no
Ulike tiltak utenfor skolen ble også nevnt. Skolen bør samarbeide med andre for å sikre trygghet: ungdomsråd, fritidsklubber, kommunale prosjekter om demokrati og medborgerskap – møteplasser der unge kan engasjere seg og danne fellesskap.
At skolen ikke alene har ansvar for unge, var flere enige i:
«Vi må styrke laget og fordele ansvaret internt på skolen, samt dra nytte av eksterne instanser som kan bidra med veiledning og ressurser.Innspill fra lærere, elever og SLT-koordinator
Politikere, skoleeier og skoleledelsen må legge til rette for at læreren har ressurser og verktøy for å håndtere ekstreme holdninger.Innspill fra skoleelever.
Les om Wergelandsenteret sitt arbeid med ungdom på fritida her.
Miljøarbeiderene – skolens helter
Under konferansen var det tydelig at skolefolk først og fremst ønsker at det skal satses på å styrke skolens egne ressurser. Miljøarbeidere ble trukket frem som skolens helter, og at det ønskes flere av dem.
«Det burde være lovpålagt å ansette miljøarbeidere. Kjernen i skolens oppdrag fungerer allerede forebyggende – mye gjøres riktig! Innspill fra miljøarbeidere, forsker, og de engasjerte på feltet.
Skolen må ha nok ressurser til å ta vare på elevenes psykiske helse. Innspill fra skoleelever
En elev oppsummerte innspill fra skoleelever ved konferansens slutt:
– Det er viktig at vi ungdommer har et fellesskap å gå til – at vi vet at når vi skal på skolen, da er det noen som venter på akkurat oss. At det er noen som sier hei til meg, og jeg ikke er en person som blir sittende bak og blir glemt.
Les alle innspill fra konferansen her.