Hvordan kan en kommune forebygge radikalisering og ekstremisme gjennom å sette søkelys på hatefulle ytringer? I Færder kommune skal de gjøre nettopp dette.
Hatefulle ytringer kan være nedsettende ytringer eller trusler mot personer eller grupper på bakgrunn av deres nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuelle orientering, religion eller livssyn, kjønn/kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk eller ved nedsatt funksjonsevne.
I Færder kommune har det blitt rapportert om et stort omfang av hatefulle ytringer. For ungdom i kommunen er det høy forekomst av hatefulle ytringer på nett, i sosiale medier og andre digitale sosiale møteplasser som spill, debattsider og ulike forum. Skolen og idretten er andre arenaer hvor det forekommer hatefulle ytringer, og det beskrives at det har blitt en mer normal sjargong i ungdomsmiljøene, hvor hatytringene ofte kamufleres som humor.
Fra hatprat til radikalisering?
En kartlegging gjort i kommunen viser at det generelt er liten erfaring med bekymring for radikaliseringsprosesser i Færder kommune, og få fagpersoner har hatt direkte befatning med dette. Kunnskapen og kompetansen på tematikken radikalisering og voldelig ekstremisme er for det meste tillært kunnskap fra medier. Radikaliseringsprosessene foregår oftest i lukkede samfunn, og er dermed lite synlige. De som står i fare for å bli radikalisert er ofte unge gutter, eller sårbare personer, som opplever utenforskap.
Unge har god oversikt over de digitale arenaene hvor hatefulle ytringer forekommer, og hvor mulige digitale arenaer for radikaliseringsprosesser kan være, mens fagfolk og voksne generelt har liten oversikt over dette.Anette Malme, SLT-koordinator og koordinator for Færder ungdomsråd
Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme
I forbindelse med revidering av Færder kommunes handlingsplan «Fra utenforskap til innenforskap – Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, 2016-2021», ble det satt i gang en HKH-kartlegging. Hurtig Kartlegging og Handling (HKH) skulle legge grunnlag for å revidere handlingsplanen.
Å stå sammen om innenforskap er et felles samfunnsansvar, og dette står sentralt for Færder kommunes valg om å bruke en HKH-kartlegging, som sikrer en bred involvering av lokalsamfunnet Anette Malme, SLT-koordinator og koordinator for Færder ungdomsråd
Færder kommune har benyttet høy grad av involvering av lokalsamfunnet i kartleggingsarbeidet. I arbeidet ble det benyttet ulike metoder, for eksempel innledende dialogmøter, innhenting av eksisterende kunnskap, spørreskjema og intervju med nøkkelinformanter, dialogmøter med målgruppen, digitale spørreundersøkelser med målgruppen, felt-intervju med målgruppen og oppsummerende dialogmøte.
Spesielt har dialogmøtene med ungdom og unge voksne vært viktige i kartleggingen. Her har også deltakere fra ungdomsrådet bidratt aktivt både ved deltakelse i dialogmøter og til råd og veiledning i kartleggingsprosessen.Anette Malme, SLT-koordinator og koordinator for Færder ungdomsråd
Gjennom HKH-kartleggingen gis det anbefalinger om tiltak for å øke kompetansen blant kommunens innbyggere, tiltak for fellesskap og dialog, tiltak for tydelige voksne, tiltak for innenforskap og mestring, tverrfaglig samarbeid og felles retningslinjer, handlingskompetanse for tidlig innsats og hvordan intervenere ved tidlig tegn til radikalisering og voldelig ekstremisme. Demokrativerksted på Utøya er et av tiltakene som er tatt inn som forslag til ny handlingsplan, etter at flere av informantene pekte på dette som et viktig tiltak i det forebyggende arbeidet i kommunen. Å innføre spillet Oslo 2084 på skoler og fritidssentre er et annet tiltak som er foreslått i den nye handlingsplanen.
Her kan du lese Færder kommunes egne saker om Handlingsplan og HKH-kartleggingen
Fra Demokrativerksted på Utøya til lokale tiltak i kommunen
Noe av det viktigste vi tar med oss videre er at vi åpnet øynene for er hvor normalisert hatprat har blitt, og hvor utrolig viktig kontekst er i alle sammenhenger.Kristine Slettom, leder i Færder ungdomsråd
Den siste dagen på demokrativerkstedet arbeider deltakerne med en plan for hva de skal gjøre for å videreføre arbeidet. Lederen i Færder ungdomsråd er tydelig:
Ungdomsrådet ønsker å fortsette å sende ungdommer til Utøya på demokrativerksted, fordi det vekket et stort engasjement hos mange av oss og bevisstgjorde oss på hva hatprat og radikalisering egentlig er. Vi har en plan om å gjennomføre noen av de oppgavene vi lærte fra Det Europeiske Wergelandsenteret for ulike råd og utvalg i kommunen, for så å få de innført på så mange områder som mulig. Vi har i mellomtid hatt et nyvalg som dessverre skaper forsinkelse. Noen av øvelsene har blitt gjennomført for det nye ungdomsrådet allerede, og de er klare for å ta oppgaven.Kristine Slettom, leder i Færder ungdomsråd