–Skolen er en kjempeviktig arena for å bygge demokratisk beredskap. Fellesskolen vår er der alle barna våre går og de kan lære hvor viktig demokratiet er, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun under paneldebatten «Kampen om Sannheten: Skolen som arena for bygging av demokratisk beredskap».
I USA har den offentlige skolen blitt et polariserende tema i samfunnsdebatten.
-Men her i Norge står vi samlet om de grunnleggende verdiene i skolen, understreket Høyres Jan Tore Sanner og kalte klasserommet Norges viktigste rom.
– Der møter vi som samfunn alle barn, alle ungdommer og i veldig stor grad deres foreldre.
Advarer
Paneldebatten ble arrangert under Arendalsuka av Wergelandsenteret og Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll sluttet seg til hovedbudskapet fra politikerne, men kom samtidig med en klar advarsel. De siste 20 årenes søkelys på målbare akademiske ferdigheter kan ha skjedd på bekostning av dannelesesoppdraget.
– Vi må satse mer på dannelsesoppdraget, ikke bare det som kan telles og måles, sa han og advarte også mot mangel på kvalifiserte lærere både globalt og i Norge.
Skolen må bygge et uenighetsfelleskap og bli en arena hvor elever og lærere kan diskutere vanskelige temaer som krig og konflikt, kjønn og religion.
– Vi møter mange kompetente og engasjerte lærere. De kan snu seg raskt rundt og bruker erfaringen og utdanningen sin til å bringe aktuelle spørsmål inn i klasserommet og knytte det til fagene og læreplanen. Men det krever tid og ressurser, sa Ingrid Aspelund, leder av ungdomsseksjonen på Wergelandsenteret.
Første møte med demokratiet
Madelen Koster, leder av Elevorganisasjonen, la vekt på at skolen må styrke elevenes tro på demokratiet gjennom reell medvirkning:
– Skolen er det første stedet elever får møte demokratiet i praksis. Det de møter i første klasse kommer de til å huske fremover i livet sitt. Hvis elevene blir møtt med at deres stemme betyr noe allerede fra man er liten – at man får lov til å påvirke gjennom elevråd, om det så bare er å få en vennebenk i skolegården – da ser man at min stemme betyr noe og at det at jeg engasjerer meg, er verdt det. Det følger oss videre i livet og skaper troen på demokratiet når vi blir eldre.
Paneldebatten ble ledet av Sofie Høgestøl, styremedlem i Wergelandsenteret.