– Demokratiet kommer ikke av seg selv

Siden 2016 har ungdom i Fredrikstad samlet seg for å lære hvordan de kan påvirke sin hverdag og ta del i demokratiske prosesser. Ellen Reiss, leder i Demos, har tro på at langsiktig, målrettet arbeid vil bygge en demokratisk kultur hos barn og unge. 

IVRIGE TILHØRERE: Lenge har Fredrikstad hatt et aktivt og målrettet forebyggende arbeid for å hindre radikalisering og utenforskap bland kommunens barn og unge.

Helt siden opprettelsen i 2008, har Det europeiske Wergelandsenteret (EWC) fremmet ideen om utdanning som en grunnleggende del i kampen for å bevare og forsvare demokratiet i Europa.

Årene 2020-2021 viser det største fall i demokrati i verden som noen gang er rapportert, og på nåværende tidspunkt lever to tredjedeler av verdens befolkning enten i autoritære regimer eller i demokratier i tilbakegang.

Slike tall viser hvor viktig det er å begynne tidlig med å trene opp barn i demokratisk medborgerskap. I Fredrikstad har man gått systematisk til verks for å styrke barn og unges demokratiske mestringstro.

Demos-programmet, som ble opprettet i 2016, gir unge deltakere mulighet til å delta på workshoper, sommerleirer og ulike arrangementer i regi av kommunen i løpet av året. Målet er å øke barn og unges forståelse for demokratiet, og gjøre dem i stand til å ta aktiv del i demokratiske prosesser. De siste tre årene har Demos hatt mulighet til å skalere opp og utvikle en rekke aktiviteter med støtte fra Trygg by Norge og Gjensidigestiftelsen.  

Lederen for Demos, Ellen Reiss, forklarer at tanken bak prosjektet var å forebygge radikalisering og marginalisering blant unge i samfunnet, heller enn å fokusere på brannslukking i etterkant av negative enkelthendelser.

– Målene var å kvalitetssikre barne- og ungdomsdemokrati, skape flere kanaler for demokratisk engasjement, motvirke marginalisering, forsterke ytringsfrihet og menneskerettigheter, ha mot til å ta opp kontroversielle temaer, og å sikre at alle grupper i samfunnet kan uttrykke sine bekymringer og bli tatt på alvor av de med makt, forteller hun.

MED TRO PÅ FOREBYGGING: Demos-leder Ellen Reiss med kollega og en av initiativtakerne, SLT-koordinator Erik Kruse.

Fokuset har vært på trinnvist, langsiktig arbeid med de unge i kommunen for å gjøre dem i stand til å delta aktivt i demokratiske prosesser, forsvare menneskerettighetene, og løse konflikter med dialog heller enn med vold. Målet er å bygge en demokratisk kultur.

Wergelandsenteret som samarbeidspartner

For å få til dette, samarbeider Demos med kommunens skoler, fritidsklubber, biblioteker og ulike ikke-statlige organisasjoner som Dialogforum Østfold og Litteraturhuset Fredrikstad.

Wergelandsenteret er også en viktig samarbeidspartner. I flere år har Demos-ungdommer deltatt på Demokrativerksted på Utøya – et tredagers program EWC tilbyr sammen med Utøya og 22. juli-senteret.

– Vi har hatt tett kontakt med Fredrikstad i mange år. Det har vært naturlig å samarbeide med en kommune som har valgt en helhetlig satsing på demokrati og medborgerskap, sier Ingrid Aspelund, leder for ungdomsseksjonen i EWC.

Hun mener barn selv må få delta i og påvirke demokratiske prosesser: – Demokratiet kommer ikke av seg selv, men må læres, gjennom både kunnskap og erfaringer.

Gjennom samarbeidet har EWC kommet med tips og råd til hvordan bruke Europarådets kompetanserammeverk for demokratisk kultur i utviklingen av Demos. Kompetanserammeverket går under navnet Reference Framework of Competences for Democratic Culture, eller bare forkortelsen RFCDC, og brukes i mange av EWCs prosjekter. Det legger vekt på at det må være samspill mellom verdier, holdninger, ferdigheter og kunnskap i demokratilæring.

– Der er inspirerende for oss å se hvordan de som har jobbet med Demos har turt å tenke stort og helhetlig rundt demokratilæring, og at de har valgt å bruke dette viktige internasjonale rammeverket lokalt i Fredrikstad kommune, sier Aspelund.

PRATISKE ØVELSER: Mange av Wergelandsenterets andre prosjekter tar også i bruk RFCDC-rammeverket, blant annet «Building Inclusive and Democratic School Cultures» i Romania, «Schools For All» i Ukraina og «Demokrativerkstedet» på Utøya.

Europarådets rammeverket gir alle som jobber med barn og unge kompetanse i å lære bort hva som skaper et demokratisk samfunn, og hva som trengs for å ta en aktiv del i videreutviklingen av demokratiet, beskyttelsen av menneskerettigheter, og ikke-voldelige løsninger på konflikter.

–  Rammeverket med kompetanser for demokratisk kultur fra Europarådet ble tidlig en sentral del av prosjektet, og har fungert som en god måte å avgrense og gi prosjektet retning, forteller Reiss. – Både det store overordnede prosjektet, og de ulike delprosjektene og aktivitetene har hatt kompetansene som en nøkkel.

Wergelandsenteret har også stilt med egne eksperter ved Demos sine demokratikonferanser og sommerleire. En av dem er rådgiver i EWC, Mahira Karim.

EWC-rådgiver Mahira Karim under Demokratiforum i Fredrikstad.

– Jeg opplever ungdommer fra Fredrikstad som ivrige ildsjeler med stort engasjement for byen sin, forteller Karim. – De ønsker å bidra til at barn og unge vokser opp i en trygg by, og de er særlig opptatt av å forebygge rusmisbruk på skolen. De er også opptatt av å forebygge hat og voldelig ekstremisme, samt støtte tiltak som trygger barn og unge i byen.

– På mine besøk til Fredrikstad opplever jeg at ungdommene er tørste på ny kunnskap, interesserte i hverandres og egne meninger, og ønsker å være med på å bestemme hverdagen til barn og unge i byen deres, fortsetter hun.

– Morsomme, surrete og kloke

Ifølge Reiss er det helt essensielt at barn og unge får opplæring i demokratisk medborgerskap:

– Vi ser økt aktivitet og påvirkning fra ytre høyre og demokratiindeksen som faller, trussel fra ekstremistiske grupperinger, konspirasjonstenkning osv. Samtidig så har vi i prosjektet vært tydelige på at det å bygge politisk mestringstro og demokratisk kultur er viktig i seg selv. Både for å opprettholde et trygt og inkluderende demokrati, med representativitet for alle grupper og høy demokratisk deltagelse, og for ungdommer som individer.

Både Reiss og Karim er enige om at konsekvensene kan bli store om ikke barn og unge får opplæring i demokratisk medborgerskap. Om unge tidlig ikke får utvikle sin demokratiske mestringstro, er sjansene større for at de vil unnlate å delta i demokratiske prosesser senere, og heller overlate beslutningsrommet til ytterpunktene i samfunnet.  

– Vi risikerer da at ungdom ikke har tro på at de har det som skal til for å delta i demokratiet. Demokratiske verdier og prosesser virker uforståelige, fjernt fra virkeligheten eller irrelevante, og de deltar ikke i å ivareta og videreutvikle demokratiet, sier Karim.

UNGDOMSRÅDET TIL STEDE: Demos-lederen Ellen Reiss forteller at de har jobbet aktivt med Fredrikstad ungdomsråd, for å sikre at unge stemmer blir tatt på alvor.

– I Norge er vi er veldig bevisste på hvor viktig tillit er for et samfunn, og det motsatte av det, er frykt og avmakt, som igjen fører til konspirasjonstenkning, gruppefiendtlighet og økt aggresjon, forklarer Reiss. – Mer desinformasjon og propaganda kan forstyrre og rokke ved demokratiet hvis vi ikke har en kritisk tenkende befolkning med tillit til institusjonene.

Ifølge Reiss har Demos-ungdommene fått en mye større tro på at det ikke bare er voksne som sitter med makt og kan bestemme:

– De tror ikke at de kan forandre verden over natta, men de har til felles at de har et engasjement, som kommer til uttrykk på mange forskjellige måter. Det er ungdommer som engasjerer seg i frivillighet, ungdomspolitikk, skriver kronikker, arrangerer aktivitetsdag for barn, og som tør å utfordre både lærere, medelever og politikere når de er uenig i noe.

Gjennom arbeidet med ungdommer, har Reiss erfart at mange unge sliter med en følelse av å ikke bli lyttet til, og at voksne ikke tar dem på alvor. Dette fører lett til demotivering og minsket tro på at de kan påvirke sin egen hverdag, og at deres stemme betyr noe. 

– Vi har også jobbet mye med ungdomsrådet og tatt på alvor en del unges følelse av å bli «formelt sett» lyttet til, men ikke tatt helt på alvor, forteller Reiss.

Samtidig er det mange grunner til at Fredrikstad-ungdommen tar det aktive skrittet og engasjerer seg i Demos:

– Noen har hatt stort behov for et trygt rom å snakke om rasisme og homofobi, andre ønsker å trene på debatt og presentasjon, noen er med mest fordi det er en fin og sosial arena. Ett fellestrekk for de aller, aller fleste – uavhengig av alder og bakgrunn – er at de har noe på hjertet, noe de vil sette ord på, og de søker en arena hvor de kan gjøre det og bli tatt på alvor. Og så serverer vi pizza, sier Reiss med et glimt i øyet.  

ENGASJERT LEDER: Ellen Reiss finner det givende å jobbe med Demos-ungdommen i Fredrikstad.

Opprinnelig skulle Demos har blitt avsluttet i 2024, men med støtte fra Gjensidigestiftelsen og Trygg by Norge, satser Reiss på å fortsette prosjektet også framover, med workshops, turer til Utøya, konferanser og det årlige demokratiforumet. Samtidig planlegger hun et enda tettere samarbeid med frivilligheten og lokalpressen.

– Det er ekstremt givende å se ungdommene oppleve mestring og engasjement, forteller Reiss, – Spesielt når man har muligheten å følge en gruppe over tid, så ser man ganske store endringer. Samtidig så er de utrolig morsomme, surrete og kloke på én gang, og det er en kombinasjon av egenskaper jeg rent personlig setter veldig høyt.

– Det er alltid en fryd å jobbe med Ellen Reiss og Erik Kruse, forteller Mahira Karim når hun blir bedt om å beskrive samarbeidet mellom Demos og EWC. – De har nær kontakt med barn og unge i Fredrikstad og har et skikkelig driv for prosjektet, som skinner gjennom på alle timene de bruker på dette prosjektet, også på fritiden sin. 

– Ellen og Erik har stor tro på prosjektet, og jeg tror denne entusiasmen og engasjementet smitter over på ungdommene. Prosjektet har som mål å øke ungdommenes demokratiske mestringstro, og det tror jeg de får til, avslutter hun.