Én av fire elever på VG2 har lav interesse for og deltakelse i demokratiet, viser en nasjonal kartlegging fra NTNU. For Wergelandsenteret er funnene en påminnelse om at flere unge må få muligheten til å oppleve at stemmen deres betyr noe.
18. juni la Kunnskapsdepartementet fram den første nasjonale kartleggingen på 20 år av demokratikunnskapen blant elever i videregående skole. NTNU-rapporten tegner et alvorlig bilde: 25 prosent av elevene på VG2 har lav grad av både interesse for og deltakelse i demokratiet. Mange mangler også grunnleggende kunnskap om sentrale demokratiske prinsipper, som maktfordeling og rettsstaten.
Ifølge Kunnskapsdepartementet gjør dette unge dårligere rustet til å gjenkjenne trusler mot demokratiet.
– Demokrati og medborgerskap er allerede et tverrgående tema i dagens læreplaner. Resultatene tyder imidlertid på at skolene bør bruke mer tid og oppmerksomhet på disse temaene, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
For Det europeiske Wergelandsenteret, som er en del av Freds- og menneskerettighetssentrene, bekrefter rapporten behovet for å styrke demokratilæringen.
– I arbeidet vårt med demokrati- og menneskerettighetslæring møter vi ungdom fra hele landet. Vi ser ikke mangel på engasjement, men mange er usikre på hvordan de kan påvirke og hva det egentlig vil si å delta i demokratiet, sier Kristin Flacké, fungerende leder for Wergelandsenterets ungdomsseksjon.
Sammen med samarbeidspartnere over hele landet tilbyr Wergelandsenteret gratis opplæring i demokrati og menneskerettigheter til elever, lærere og ungdomsråd. Målet er å gi barn og unge erfaring med demokrati gjennom praktisk deltakelse, samtidig som lærere får verktøy til å skape gode demokratiske læringsmiljøer.
Les mer: Demokratilæring på Utøya
Les mer: Demokrativerksted for ungdomsråd
Les mer: Lærerkurs: Hvordan undervise om 22. juli?
– Skolen er helt avgjørende. Det er her alle møtes. Det er her vi kan gi elever like muligheter til å delta uavhengig av hva de har med seg hjemmefra, sier Kristin.
Hun mener at rapporten gir feltet et kjærkomment varsko om at deler av elevmassen faller utenfor eksisterende demokratilæring. Samtidig understreker hun at teoretisk kunnskap om statsvitenskapelige termer ikke er det viktigste når det kommer til å vekke en demokratisk bevissthet i barn og unge.
– Det er viktig for oss at de ser at demokrati er noe mer enn bare kunnskap om institusjoner og maktfordeling, men at de også erfarer at å delta og engasjere seg er en viktig del. Vi mener det er helt avgjørende at barn og unge i løpet av skoleårene ikke bare får lære om demokratiet – men får oppleve det i praksis, sa Kristin i et intervju med Nyhetsmorgen i forbindelsen med rapportlanseringen.
Sosiale forskjeller følger elevene inn i klasserommet
Rapporten viser at elever med samfunnsengasjerte foreldre har høyere demokratisk kompetanse enn elever som i mindre grad møter politiske samtaler hjemme. Samtidig klarer ikke skolen fullt ut å utjevne disse forskjellene.
Dette overrasker ikke Kristin.
– Når det kommer til politisk mestringstro – troen på at du selv er en aktiv brikke i fellesskapet og demokratiet – så ser vi at når elever kommer fra familier som ikke er så vant til å ha disse samtalene rundt middagsbordet, så er det stor forskjell, sier hun.
Hun peker også på at elever ved skoler med mange familier med lav sosioøkonomisk bakgrunn gjennomgående scorer lavere på politisk mestringstro. Det samme gjelder gutter, som i rapporten oppgir mindre tro på egen rolle i demokratiet enn jenter.
Samtidig viser kartleggingen at elever med høy demokratisk kompetanse også har større tillit til demokratiske institusjoner, sterkere støtte til demokratiske verdier og bedre evne til å vurdere informasjon kritisk.
– Vi er veldig opptatt av å trene de demokratiske musklene. Det styrker troen på at du kan delta i samfunnet, og det trenger ikke å være å delta i et ungdomsråd eller skrive leserinnlegg, sa Kristin i et intervju med Nyhetskompaniet. – Du kan starte ved å reagere når du hører hatprat eller rasisme i skolegården, og så kjenner du at dette fungerte, og du får en positiv opplevelse med det. Da styrker du den lille muskelen og så styrker du videre på det. Jo mer du erfarer at det å delta på en positiv måte gir resultat, jo mer har du lyst til å bidra senere.
Kristin forklarer at de som scorer høyt på politisk mestringstro er de elevene som har disse erfaringene inne, og som vil delta i demokratiet på en god måte senere.
Demokratiet må øves på
Klasserommet er en av de få stedene der elever kan øve på demokratiet i praksis, påpeker Kristin. På skolen kan de øve på si meningene sine høyt, lytte til andre, møte uenighet og kanskje endre mening.
Likevel viser NTNU-rapporten at mange elever opplever klasseromsdiskusjonene som lærerstyrte og med lite rom for reell uenighet. Frykt for å si noe feil eller møte negative reaksjoner fører ofte til selvsensur.
Å hjelpe både ungdom og voksne med å skape gode debattmiljøer – også om kontroversielle temaer – er et hovedsatsningsområde for Wergelandsenteret.
– Vi vet at mange lærere kvier seg for å ta opp kontroversielle temaer. Samtidig er det nettopp disse temaene som engasjerer elevene og gir dem rom til å øve på å delta i demokratiet. Det er her mye av læringen skjer, forklarer Kristin.
Hun mener rapporten er en tydelig påminnelse om at voksne må ta større ansvar for å inkludere dem som faller utenfor:
– Når noen trekker seg unna mens andre tar mer plass, blir enkelte stemmer borte og demokratiet gravis mindre. Vi vet dette og da kan vi ikke fortsette som før. En av fire elever står allerede utenfor demokratiet. Det er ikke deres feil. Det er vårt ansvar. Vi må slippe flere inn.