10 år med Demokrativerksted for elever og lærere
av Veslemøy Maria Svartdal
Fem år etter terrorangrepet 22. juli går 12 ungdomsskoleelever i land på Utøya. Siden den gang har tusenvis deltatt i Demokrativerkstedet for elever og lærere – og enda flere har fått lære om demokratiets byggesteiner gjennom elevstyrte aktiviteter.
Wergelandsenteret har snakket med noen av deltakerne fra det aller første demokrativerkstedet i april 2016.
Det er fem år etter det verste terrorangrepet på norsk jord.
Utøya – den vesle øya i Tyrifjorden som tidligere var synonymt med AUFs sommerleirer –har blitt etset inn i den kollektive norske hukommelsen som et åsted. Mordplassen til 69 politisk aktive mennesker, hvor mesteparten bare var ungdommer.
MS «Thorbjørn» tøffer den korte reisen over fjorden. Om bord er 12 ungdomsskoleelever og lærerne deres. Elever fra Slåtthaug, Frydenberg og Lindeberg skole er invitert til å delta på pilot-utgaven av Demokrativerkstedet – en del av det nye nasjonale læringstilbudet «Demokratilæring på Utøya».
– Da jeg først hørte om prosjektet i 2016, nølte jeg ikke et øyeblikk. Det virket både spennende og viktig, særlig i et stadig mer internasjonalt samfunn hvor ekstremisme prøvde, og fortsatt prøver, å vinne rom, sier Fouad Arab, lærer ved Lindeberg skole.
– At Utøya skulle brukes til å styrke demokratisk medborgerskap og motvirke ekstreme holdninger, opplevde jeg som en fantastisk idé.
Da deltakerne ankom Utøya, var det fortsatt en byggeplass. Det nye læringslokalet Hegnhuset, som omsluttet Kafébygget hvor 13 mennesker mistet livet, var ennå ikke ferdigstilt.
– På den tida var man opptatt av å komme tilbake til øya, og la nye generasjoner lære om hva som skjedde 22. juli, forteller Ingrid Aspelund, leder for Wergelandsenterets ungdomsseksjon.
FOTO: På historiens aller første Demokrativerksted for elever og lærere deltok lærerne Marianne Støle-Nilsen (fem fra venstre) og Fouad Arab (ni fra venstre)
I samarbeid med Utøya og Raftostiftelsen, utviklet hun og kollegaer på Wergelandsenteret et læringstilbud om terrorangrepene 22. juli 2011 og hvordan unge kan engasjere seg i samfunnet og motvirke anti-demokratiske krefter. Læringsmaterialet var inspirert av Europarådets håndbøker i demokrati- og menneskerettighetslæring.
Ingrid husker godt gruppen hun tok med på prosjektets aller første demokrativerksted:
– Vi hadde forberedt oss lenge og var spente på om vi kom til å klare å både ivareta alvoret, men også gleden av å være sammen på et unikt sted, og forståelsen av rollen unge kan spille i demokratiet, sier hun.
For flere av elevene ble besøket på øya sterkt. Jonatan Myhre Barlien, tidligere elev ved Frydenberg skole, hadde hørt historier om den julidagen fra en slektning som bodde like ved og reddet mange liv.
– Tankene gikk til disse timene og hvordan det må ha vært, særlig for de som overlevde ved å gjemme seg på toalettene. Samtidig var det vanskelig å forestille seg det som hadde skjedd, og hvordan noen kunne gjennomføre så grusomme handlinger. Det var krevende å sove den natten, minnes han.
Også for lærerne gjorde besøket inntrykk:
– Det var mange følelser og spørsmål som ikke lar seg besvare. Minnestedet, der vi leste navnene på ofrene, står fremdeles som et av de sterkeste minnene jeg har. Samtidig var det fint å se hvordan ungdommer fra tre ulike steder i Norge samarbeidet, støttet hverandre og taklet en vanskelig situasjon sammen. Det var godt å se at Utøya hadde våknet til liv igjen, på en måte som pekte fremover, sier Fouad.
FOTO: Privat
Å lære gjennom deltakelse
Siden pilotprosjektet i 2016 har tusenvis deltatt på Demokrativerkstedet for elever og lærere. Prosjektets navn har blitt endret til «22. juli og demokratisk medborgerskap», men målet er fortsatt det samme: Å invitere omkring 100 ungdom hvert semester til Oslo for å besøke 22. julisenteret, før de tar den korte turen over Tyrifjorden.
På Utøya får ungdomsskoleelevene lære om terrorangrepene 22. juli, ta stilling til demokratiske dilemmaer, trene på å håndtere uenighet, diskutere hvordan de kan forebygge og svare på hatprat, og utforske hva som engasjerer dem som medborgere i det norske demokratiet.
Mellom liljekonvallene, den furunålkledde skogbunnen, minnene og historien, er det også plass til fellesskap og glede.
Utøya er i dag både et minnested og en levende læringsarena. På kveldene kan elevene spille ball, bade i fjorden eller gå langs Kjærlighetsstien – som så mange andre ungdommer har gjort før dem.
De får også henge opp sine egne refleksjoner på «Verditreet» utenfor Hegnhuset.
Elise Greve Olsvik, tidligere elev ved Slåtthaug skole, husker spesielt godt en øvelse ungdommene gjorde før de hadde rukket å bli ordentlig kjent med hverandre:
– Vi fikk lapper festet i pannen med ulike samfunnsgrupper. Vi skulle gå og hilse på hverandre, men være åpen om hvilke fordommer vi hadde. I etterkant av øvelsen hadde vi samtaler om hvordan stigmatisering kan oppstå – på tvers av både alder og samfunnslag.
Elises tidligere lærer, Marianne Støle-Nilsen, som i dag jobber med Demokrativerkstedet for elever og lærere gjennom Raftostiftelsen, husker godt hvor spennende det var for ungdom fra Oslo og Bergen å møtes. Selv om mange i begynnelsen var tynget av stundens alvor, ble elevene fort kjent med hverandre og nøt aprildagene på øya.
– På den tida behøvde du ikke å forklare så mye om hva det handlet om og hvorfor dette var viktig. Det var stort for dem å dra til Utøya. Det var læring i seg selv å reise dit, sier hun.
Læring som tas videre
Gjennom årene har ungdom som har deltatt på Demokrativerkstedet for elever og lærere rapportert om økt kunnskap om terrorangrepene, større demokratiforståelse, styrket engasjement for å stå opp mot hatefulle ytringer, åpenhet for andres perspektiver, samt økt selvtillit og tro på egen mestringsevne.
Et nøkkelelement er det som skjer etter Utøya.
Alle elever får i oppgave å viderebringe det de har lært til sine klassekamerater. Tanken er at ungdom lettere kan nå ut til jevnaldrende, og kan fungere som rollemodeller i sitt nærmiljø.
– Jeg husker det som veldig fint å dele det vi hadde lært med medelevene mine. Det å skape en diskusjon og høre forskjellige perspektiver var noe jeg opplevde som svært givende, forteller Embla Fauske, tidligere elev ved Slåtthaug skole.
Fouad husker godt de elevstyrte aktivitetene på sin skole:
– Klassen likte arbeidsformen veldig godt, og i flere år hadde vi faste miljømøter hvor elevene selv tok ansvar for innholdet.
FOTO: Elise Greve Olsvik (venstre) og Embla Fauske. Privat.
Demokrativerkstedet sørger ikke bare for at elevene får utfordre seg selv gjennom interaktive refleksjonsaktiviteter. Gjennom eget undervisningsopplegg får lærere sjansen til å heve egen kompetanse og lære å takle kontroversielle temaer i klasserommet.
– I ettertid har jeg brukt mange av metodene fra demokrativerkstedet i undervisningen. De har vært nyttige verktøy for å skape refleksjon og trygge diskusjoner blant elevene. Som ansvarlig for trygg læring på skolen har jeg også brukt flere av metodene i miljømøter med klassene, sier Fouad.
På demokrativerkstedet får elevene utforske deres rolle som medborgere i det norske demokratiet.
Videre i livet
Siden vårdagene i 2016 har mye skjedd. Jonatan begynte på Sjøkrigsskolen og er i dag offiser i Luftforsvaret. Embla studerer statsvitenskap og Elise landskapsarkitektur, med en særlig interesse for å utvikle bærekraftige og inkluderende samfunn.
Alle har tatt med seg engasjementet for demokrati og menneskerettigheter inn i voksenlivet.
Demokrativerkstedet for elever og lærere har også utviklet seg videre. Nye aktiviteter er lagt til, blant annet møter med overlevende og pårørende etter terroraksjonene, men den grunnleggende strukturen er den samme.
– Erfaringene vi gjorde oss, og alle valgene vi tok sammen med skolene, preger fortsatt det vi gjør i dag, forteller Ingrid (til høyre). – Demokrativerkstedet har blitt en viktig del av Wergelandsenterets tilbud. Gjennom dette når vi ut til elever og lærere over hele Norge, og også internasjonalt, ved å bruke erfaringene våre i prosjekter rundt om i Europa.
For Marianne, tidligere lærer på Slåtthaug skole, er det viktig at demokrativerkstedet fortsetter å utvikle seg:
– Om enda ti år må demokrativerkstedet fortsette å være relevant. Demokrati endrer seg, utfordringene endrer seg, og ungdommene endrer seg.
Embla husker godt aprildagene i 2016, og mener Demokrativerkstedet for elever og lærere viste henne hvor viktige demokratiske verdier er, og at man ikke kan ta dem for gitt.
– Det gjorde også inntrykk på meg hvor viktig det er at unge får lære om demokratiet og kjenne at de faktisk har en plass i det. Det er jo tross alt de unge som skal styre samfunnet videre, sier hun.
“Demokrativerkstedet for elever og lærere” arrangeres av Det europeiske Wergelandsenteret, i samarbeid med Utøya AS, Raftostiftelsen og 22. Juli-senteret. Det nasjonale læringstilbudet «22. juli og demokratisk medborgerskap» er finansiert av Kunnskapsdepartementet.