– Hadde du sagt det samme ansikt til ansikt?
av Veslemøy Maria Svartdal
Unge bruker mer tid på spill og sosiale medier enn noen gang. På «Demokrativerksted for unge gamere» samles ungdom fra hele landet for å lære hvordan demokratiet kan forsvares – også i det digitale rommet.
– Det handler litt om å lukke seg selv ute fra verden, sier Morten Eirik Kristiansen (14).
Kompisen Oliver Sjøbak-Husby (15) nikker.
– Ja, du har mer frihet online og kan snakke med mange flere folk. Hvis du har det litt vanskelig, kan du bare koble av og ha det gøy – uten å måtte være ute med folk.
For Morten og Oliver er gaming en sosial arena. Her spiller de både med klassekamerater og med venner de har blitt kjent med gjennom Discord. I likhet med 93 prosent av norske gutter er spill en viktig del av hverdagen.
Sammen med atten andre tenåringer fra ungdomsklubber i Trøndelag, har de to Trondheims-guttene dratt til Utøya for å lære mer om demokrati og hva det vil si å være en aktiv demokratisk medborger på nett.
Ungdom må nås der de er
– Vi ønsker å nå ungdom der de faktisk befinner seg, sier Mahira Karim, rådgiver ved Wergelandsenterets ungdomsseksjon.
Hun leder prosjektet «Ungdom som endrer verden» i samarbeid med Redd Barna, Utøya og Stiftelsen 10. august, og med finansiell støtte fra Sparebankstiftelsen.
Siden 2019 har ungdomsråd og fritidsklubber fra hele landet blitt invitert til Demokrativerksted på Utøya, hvor de får praktisk erfaring med demokrati, medvirkning og samfunnsengasjement.
– Vi vet at unge engasjerer seg på mange arenaer utenfor skolen. Gaming er en av dem, sier hun.
Skjermbruken blant barn og unge har økt kraftig det siste tiåret. Over halvparten av norske gutter og en fjerdedel av jentene spiller hver dag, og en gjennomsnittsungdom bruker 7,5 timer på internett – tilsvarende en full arbeidsdag.
Wergelandsenteret har som strategisk målsetting å ikke bare gjøre barn og unge i stand til å navigere i en digital verden under rask utvikling, men også å styrke demokratiet og ta grep for å begrense negativ påvirkning.
– Demokrati handler ikke bare om hva som skjer i den fysiske verden. Det gjelder også i det digitale rommet, sier Mahira.
Siden 2023 har unge gamere fra hele Norge blitt invitert til Utøya en gang i året for å delta på «Demokrativerksted for unge gamere,» hvor de blant annet får lære hva de kan gjøre dersom de frykter en venn er i ferd med å bli radikalisert, hvordan de kan reagere på hatefulle ytringer på nett, og hvordan de kan bidra til å gjøre nettet til en inkluderende og demokratisk arena.
– Vi har lært litt om hva demokrati er på skolen, men jeg har ikke tenkt så mye over det. Her lærer man om alle komponenter som bygger opp et demokrati. Man går mer i dybden, enn det vi gjør på skolen, forteller Oliver.
– Unge liker å game og ha det gøy, og tenker ofte at demokrati og gaming ikke har noe med hverandre å gjøre. Det er det hullet vi ønsker å fylle, sier Mahira.
Hun forteller at både ungdommer og voksne trenger å være bevisste på at det som skjer på nettet også er en del av det virkelige liv.
– Du er en borger med plikter uansett om du er i den fysiske eller den digitale verden. Kanskje tenker man ikke over det fordi man driver med gaming på fritida, men fritida kommer også med ansvar. Unge trenger bare noen til å trekke den koblingen, sier hun.
Når hatytringer blir “kødd”
– Jeg har sett hatytringer på Discord, men det blir ofte slått ned på av folk med høyere roller, sier Morten.
Oliver nikker.
– Ja, det er lite toleranse for det i miljøet jeg er i. Det blir tatt hånd om.
Likevel viser tall at én av fire ungdommer har opplevd hatefulle kommentarer på nett – seks ganger mer enn befolkningen ellers. Selv om mesteparten skjer i sosiale medier, har det vokst fram en hard sjargong i gamingmiljøer, der ytringer som ellers ville blitt oppfattet som kvinnehat, homofobi eller rasisme, ofte avfeies som humor.
– Noen av våre tidligere deltakere har sagt at de ignorerer hatytringer fordi det bare er tull og må være greit kødde litt, sier Mahira.
Særlig jenter i gamingmiljøet synes det er vanskelig å være seg selv, og foretrekker ofte å skru av mikrofonen eller bruke en mannlig avatar for å skjule hvem de er.
Vilde Osnes Opland (17) kjenner godt til fenomenet.
– Det er mange jenter som blir begynner å game på grunn av vennene sine, men når de begynner så får de kommentarer som: «Åååhh, kom deg tilbake på kjøkkenet!» eller «du hører ikke til her!» forteller hun.
Vilde er veteran på Utøya og har deltatt på mange demokrativerksteder. Hun har vært aktiv i ungdoms- og elevråd fra ung alder og er lidenskapelig opptatt av at alle deltakere i et demokrati skal få sin stemme hørt.
– Det er lett å slenge ut kommentarer på nett som man aldri hadde turt å si face to face. Jeg mener det er viktig å konfrontere personen direkte og spørre: «Hadde du turt å si det samme ansikt til ansikt til en annen som du gjør nå når identiteten din er skjult?» sier hun.
Øvelsene «Dialogduk» og «Hva er verst» utfordrer deltakerne til å tenke over konsekvensene av hatefulle ytringer, og hvordan de selv kan reagere på dem.
Unge føler seg misforstått
Demokrativerksted på Utøya har et dystert bakteppe. Det var her på øya at Anders Behring Breivik drepte 69 deltakere på AUFs sommerleir. Før angrepet hadde han tatt et friår for å spille «World of Warcraft» som en «offergave» til seg selv.
Gjennom et nystartet samarbeid med Stiftelsen 10. august, får ungdommene også kjennskap til hvordan terroristen, Philip Manshaus, blant annet gjennom gaming ble radikalisert i tiden før han begikk terrorangrepet 10. august 2019.
Disse hendelsene brukes som utgangspunkt for å diskutere demokratiske verdier, faren for ekkokamre på nett, og hvordan hatytringer digitalt kan få konsekvenser i det ikke-digitale rom.
FOTO: Daniel Abimael Skjerve Wensell, undervisningsrådgiver ved Stiftelsen 10. august, er selv en gamer. Han spør hva ungdommene ville gjort dersom en venn er i ferd med å falle ned i ekkokamre på nett.
Samtidig er Mahira opptatt av å ikke svartmale gaming og tenåringers spillvaner.
– Spill er en kjempeviktig del av ungdommers liv. Der henger de med venner, der opplever de mestring, der føler de at de får til noe. Det er derfor vi har et slikt prosjekt for nettopp denne gruppen. Vi skjønner at tida de bruker på internett ikke bare er skjermtid og har en egenverdi, sier hun.
Vilde føler at mange voksne misforstår unge.
– Voksne sier bare: «Kom dere ut! Dere sitter inne hele dagen!» men de kan jo spørre oss hva vi holder på med når vi sitter hjemme og det ser ut som om «vi ikke gjør noe». Hvis de graver litt dypere, så finner de ut at vi fortsatt er sosiale selv om det ikke er face to face, sier hun.
– Jeg liker å være med venner, men jeg liker å ha et online-liv med dem også, sier Morten.
Til tross for navnet «Demokrativerksted for unge gamere», går lite av tiden med til gaming. Kveldene fylles heller med brettspill, samtaler, felles måltider og kreative verksteder. Nintendo Switch-konsollen blir stort sett stående.
– Det er lettere når vi alle er samlet i ett rom å sette seg ned med et brettspill eller bare snakke, sier Oliver.
Mahira håper at oppholdet vil gi ungdommene en trygghet i sin rolle som demokratiske medborgere, selv om ikke alle endringer trenger å skje umiddelbart.
– Verkstedet er som en demokratisk vitamininnsprøytning, sier hun. – Vi forventer ikke at hver gang unge hører en hatytring, så skal de reagere, men kanskje de tenker: «Oi, det var en hatytring!» Neste gang blir de sikrere, og neste gang enda sikrere, på hva de skal gjøre.
Er du eller noen du kjenner opptatt av gaming og datakultur? 9.-11. oktober 2026 inviterer igjen engasjert ungdom til Demokrativerksted på Utøya. Meld deg på her!
«Ungdom som endrer verden» er støttet av Sparebankstiftelsen.
