– Jeg har lært mer om samisk kultur og historie
Ny venner, nye ideer, latter og slampoesi. Gjennom prosjektet «Sammen mot samehets» samles ungdomsråd på tvers av fylker og erfaringer for å motvirke samehets i det norske samfunnet.
– Som freds- og menneskerettighetssenter har vi i Wergelandsenteret tro på at dialog, kunnskapsheving og økt kontakt mellom mennesker kan redusere konflikter og fordommer, sier Ida Berge, prosjektleder og rådgiver ved Wergelandsenterets ungdomsseksjon.
I 2023 avdekket Sannhets- og forsoningskommisjonen at fornorskningspolitikken mot samer har hatt langt større og mer ødeleggende konsekvenser enn tidligere antatt. Rapporten har vært et viktig middel for å sette søkelys på hvor alvorlig hets mot samer fortsatt er i vårt demokratiske samfunn.
Særlig i politisk betente saker som engasjerer og polariserer er hatefulle ytringer og hets mot samer et vanlig fenomen i kommentarfelt og på nettforum. Samehets øker i styrke rundt konflikter f.eks. knyttet til arealforvaltning i reinbeitedistrikter.
De siste årene har det vært økt fokus på samehets som demokratisk problem, både i politikken, blant sivilsamfunnsorganisasjoner og i domstolene. Likevel har få saker endt med dom, til tross for mange anmeldelser.
FOTO: Med sin unike strek, har kunstner Katarina Blind laget illustrasjoner til «Sammen mot samehets»-prosjektet. De viser både hvordan samehets kan se ut i dag og den historiske rollen til fornorskningspolitikken.
“Sammen mot samehets”
I kjølvannet av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, etablerte Wergelandsenteret prosjektet «Sammen mot samehets», som har som mål å styrke ungdomsfylkesrådene, ungdomsledere og -organisasjoner i forebygging av samehets.
“Sammen mot samehets” begynte smått, med to av landets nordligste ungdomsfylkesråd, men har økt i omfang til i 2025 å inkludere hele 12 ungdomsråd fra alle deler av Norge.
De to siste årene har Stiftelsen Narviksenteret vært partner i prosjektet, og Sametinget, Samerådet og den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh har bidratt underveis.
Samling i Sørmarka
– Vi ser at ungdommer i Norge har variert kunnskap om samer, samisk kultur og om samehets som demokratisk problem. Det er ofte avhengig av hvor i landet de bor, i hvilken grad samisk tematikk og samiske perspektiver har blitt vektlagt i undervisningen på skolen man har gått på, sier Ida.
Derfor inviterte Wergelandsenteret og Stiftelsen Narviksenteret fylkesungdomsrådene til en demokratisamling i Sørmarka utenfor Oslo. Her fikk deltakerne en levende introduksjon til samisk kultur og historie, som et felles kunnskapsgrunnlag for framtidige diskusjoner og politisk påvirkning.
Programmet bød på foredrag fra tidligere Samisk veiviser Per Henning Mathisen, en personlig samtale med aktivist og slampoet Ida Helene Benonisen, samt besøk fra statssekretær for samiske saker, Agnethe Masternes Hanssen (Ap).
Ida Helene Benonisen er same, men grunnet fornorskningspolitikken bærer hun norsk navn. Gjennom videoer på TikTok, deler hun sin innsats for å gjenoppdage sine og familiens røtter.
Under en Redd barna-ledet workshop om samiske barn og unges erfaringer med fornorskingspolitikken og hva forsoning kan bety i praksis, tok rådsungdommene ordet – og fortalte om egne erfaringer og hva man lærer om fornorskingspolitikken i skolen.
– Vi hadde øvelser innen både dialog og diskusjon med et spesielt fokus på fordommer mot samer. Vi så på hvordan fordommer mot samer kan se ut i praksis og hvordan man kan motvirke det. Vi jobbet også videre med sjekklista og så på hvordan den kan utvikles, smiler Ida.
Samlingen inviterte ungdommene til å delta gjennom ulike aktiviteter basert på Europarådets håndbøker for demokrati- og menneskerettighetslæring.
– Vi hadde øvelser innen både dialog og diskusjon med et spesielt fokus på fordommer mot samer. Vi så på hvordan fordommer mot samer kan se ut i praksis og hvordan man kan motvirke det. Vi jobbet også videre med sjekklista og så på hvordan den kan utvikles, smiler Ida.
Den demokratiske sjekklista for forebygging av samehets ble utviklet av Norges fem nordligste fylkesungdomsråd i 2024. Sjekklista ble høytidelig overrakt statssekretær Even Aleksander Hagen av ungdomsdelegat Thea Moldstad, og inngår i dag i regjeringens Handlingsplan mot hets og diskriminering av samer.
Små tiltak skaper endring
Under samlingen i Sørmarka fortalte delegater som hadde deltatt tidligere om tiltak de hadde fått gjennomført – og hvilke aktiviteter som måtte legges på is etter hvert som hverdagen meldte seg.
Ida understreker at mange ønsker å gjøre mye, men at suksess ofte ligger i det gjennomførbare. Istedenfor har rådene blitt oppfordret til å utforske hvem de kan samarbeide med i sin fylkeskommune for lettere å kunne nå sine målsettinger.
FOTO: Ida Berge, prosjektleder for «Sammen mot samehets» og rådgiver ved Wergelandsenterets ungdomsseksjon er stolt over at fylkesungdomsrådenes arbeid har funnet sin vei inn i regjeringens handlingsplan mot samehets. I dag er lista tilgjengelig på norsk, engelsk og tre samiske språk.
– Det handler om å så noen frø, sier Ida.
Siden fjorårets samling hadde Nordland fylkesungdomsråd lagd klistre- og strykemerker på samisk. Andre har delt samisk innhold i sosiale medier, oversatt sine rådsplaner til samiske språk, eller oppfordret ungdom i nærmiljøet til å lære samiske ord og uttrykk.
Fylkesungdomsrådene ble oppfordret til å fortsette arbeidet hjemme i sine nærområder, blant annet ved å bruke det nye kapittelet om samehets i «Den lille store Demokratihåndboka» med sine egne råd. Kapittelet kan lastes ned på norsk og tre samiske språk på Werglandsenterets nettsider.
Fra læring til handling
Det tok ikke lang tid før prosjektdeltakerne skilte lag i Oslo, før resultatene begynte å tikke inn i innboksen til Ida.
– Kort tid etter samlingen på Sørmarka så vi ungdomsrådsmedlemmer tale på fylkestingsmøte i sin fylkeskommune, der de etterlyste tiltak for forebygging av samehets. Det var inspirerende å se! sier hun entusiastisk.
En av ungdomskoordinatorene som deltok, trakk særlig fram hvordan prosjektet allerede påvirker ungdomsrådenes politiske arbeid.
– Rådet har fått mer kunnskap om samisk historie og hva de skal være obs på når de kommer med innspill i politiske saker, f.eks. om samiske stemmer en inkludert i strategier og høringer. Det viktigste er at de har fått et bevisst forhold til samer og samehets, og dermed kan jobbe mot samehets og for samers rettigheter, sa en voksen deltaker etter samlingen.
Ungdomsdelegatene selv understrekte behovet for økt kunnskap og økt bevissthet rundt samisk kultur og rettigheter som urfolk.
– Jeg har fått ny kunnskap om samer og hvordan jeg kan jobbe videre med temaet. Kunnskapsforskjellene mellom de ulike fylkene gjør at det er viktig å synliggjøre samer i hele landet, sa en ungdomsdelegat etter fullført samling.
Nye planer for 2026
I 2026 håper Ida å utvide prosjektet til å inkludere flere ulike ungdomsorganisasjoner – særlig samiske – og å få med seg aktører i Finland og Sverige.
Hun forteller at mange gode krefter i Norden allerede jobber, eller ønsker å jobbe, med tematikken, og ser for seg at Wergelandsenteret kan fungere som et bindeledd i tida framover.
– Samehets er jo ikke et problem bare for Norge, men hele Sápmi. Vi har allerede startet å knytte kontakter med relevante aktører i Norden, og jobber aktivt for å få dem med.
Prosjektet «Sammen mot samehets» er støttet av Bufdir gjennom tilskuddsordningen for tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.