Ungdomsmedvirkning er en superkraft
av Veslemøy Maria Svartdal
Setter spor i stein: Demokrativerkstedet for elever og lærere gir ungdom verktøy til å forstå fortiden – og påvirke framtiden. For Zuhra og Nikolai har det ført til økt engasjement, nye roller og en mulighet til å bidra i et nasjonalt minnearbeid.
Zuhra Hussain (14) presser sin siste hvite marmorstein ned i mørtelen.
– Nå blir de der for evig og alltid, smiler hun.
Sammen med medelev Nikolai Bakken (15) har hun reist fra Gjøklep ungdomsskole i Holmestrand til et midlertidig mosaikkverksted utenfor Regjeringskvartalet. Her har Wergelandsenteret, 22. juli-senteret og KORO invitert dem til å bidra i ferdigstillelsen av verket «En opprettholdelse» av kunstner Mathias Faldbakken.
Den store steinmosaikken skal snart avdukes, og vil for ettertiden tjene som nasjonalt minnested over terrorangrepene 22. juli 2011.
Selv om verken Zuhra eller Nikolai har egne minner fra den dagen, har den likevel formet noe i dem – gjennom skole, samtaler og demokratiopplæring.

Begge har deltatt på Demokrativerkstedet for elever og lærere.
På hver sin måte.
Demokrativerkstedet er et gratis tilbud for ungdomskoler, hvor ungdommer gjennom et tre dager langt seminar på henholdsvis Wergelandsenteret, 22. julisenteret og Utøya, får lære om terrorangrepene 22. juli, ta stilling til demokratiske dilemmaer, diskutere hvordan de kan forebygge og svare på hatprat, og utforske hva som engasjerer dem som medborgere i det norske demokratiet.
Tilbudet har eksistert i ti år og tar utgangspunkt i den nasjonale lærerplanen hvor terrorangrepene skal brukes som utgangspunkt for å snakke om trusler mot demokratiet, og for å inspirere unge til å forsvare demokratiske verdier og kultur.
– Jeg syntes det hørtes interessant ut. Da jeg skjønte at det bare var å sende inn en søknad, gjorde jeg det, forteller Nikolai, som deltok i 2024.
– Før jeg kom til øya, tenkte jeg bare på alle de fæle tingene som skjedde der, men da jeg kom dit, skjønte jeg at det var et sted for andre ting. Et sted for å lære.
FANT TONEN: Nikolai og skolekamerater sammen med resten av deltakerne på Demokrativerksted for elever og lærere. fOTO: Gjøklep ungdomsskole

Når elever tar styringen
Et særtrekk ved Demokrativerkstedet er hva som skjer etterpå: Elevene skal ta med seg kunnskapen tilbake til skolen og formidle den videre til medelever.
Siden bare noen få elever fra hver skole kan delta, får de en viktig rolle som formidlere.
– Jeg husker dere ikke turte å komme inn i klasserommet en gang, ler Zuhra bak reguleringen.
Nikolai smiler. Han og to andre elever holdt presentasjoner for alle de fem niende-klassene og ledet workshops med øvelser fra demokrativerkstedet.
– Det var litt flaut å stå foran klassene og være lærer, men det gikk bedre og bedre etter hvert. Vi gjorde det så mange ganger, forteller Nikolai.
Zuhra opplevde at det gjorde læringen mer tilgjengelig.
– Det var jo ungdommer som presenterte for ungdommer. Det er lettere å følge med når de bruker samme språk som oss. Det føles mer komfortabelt, på en måte.
Nikolai ønsker seg en framtid i Forsvaret og vil utdanne seg til ingeniør eller pilot.
Zuhra vil gå helsefag og bli lege eller jordmor i framtida. – Jeg liker naturfag og er veldig interessert i kroppen. Det har lenge vært en drøm for meg å kunne jobbe med noe som hjelper mennesker, sier hun.

En plass for medvirkning
Gjøklep ungdomsskole er et sted som tar inkludering og demokratisk læring på alvor. For dem er ungdomsmedvirkning en superkraft. I 2024 ble skolen tildelt Benjaminprisen for sitt målrettede inkluderingsarbeid, og for den store rollen nettopp ungdommer spiller i arbeidet.
Skolen har deltatt i Demokrativerkstedet i åtte av de ti årene det har eksistert, og har brukt erfaringene til å utvikle egen praksis.
– Demokrativerkstedet var på mange måter en igangstarter for det vi gjør på Gjøklep, forteller lærer og koordinator Margit Mathisen.
– Vi ble introdusert for en uformell læringsmetode som vi har tatt med videre. Vi fikk også øynene opp for hvor stor ressurs elever er når de selv får være med å skape de trygge rommene de trenger for læring og sosial utvikling. Det er jo helt gull!
Lærer og koordinator Margit Mathisen er sterkt engasjert i demokrati og ungdomsmedvirkning.

Fra klasserom til ungdomsråd
Zuhra har aldri vært med på demokrativerkstedet på Utøya, men hun var en av elevene som lyttet til Nikolais presentasjon og deltok på øvelsene han ledet. Siden den gang har et ekte samfunnsengasjement vokst i henne.
Når er hun leder av elevrådet og vara i Holmestrand Ungdomsråd.
Elevrådet har en nøkkelrolle i å fremme inkludering på skolen. Gjennom prosjektet MilGjøklep jobber skolen systematisk for å forhindre utenforskap og klikkdannelser, basert på innspill og deltakelse fra elevene selv.
Det var sånn jeg fikk venner i klassen, sier Zuhra.
Elever kommer ofte bort til henne for å dele ønsker eller ting de vil engasjere seg i.
– De vil arrangere ulike sportsturneringer, bestille utstyr til klasserommet, eller legge til rette for nye måter å møtes på, forteller hun.
Dialog med foreldrene
Elevrådet har også ønsket å invitere foreldre inn i arbeidet med skolemiljøet. Nylig arrangerte de, sammen med ansatte og FAU, temakvelden «Å stå støtt – Ung 26», der 440 elever og like mange foresatte deltok.
Der diskuterte de hvordan voksne og unge sammen kan skape et tryggere ungdomsmiljø.
Før arrangementet svarte elevene på hvilke tanker de har om å være ungdomsforeldre og hva voksne «aldri i verden» burde gjøre. Svarene var både alvorlige og humoristiske – fra «ikke slåss» til «ikke gjøre oss flaue».
– Jeg tror jeg aldri har sett så mange engasjerte elever, ansatte og foresatte samlet på en gang! ler Margit.
Zuhra er fornøyd med hvor mye gjennomslag hun får som elevrådsleder, og ser på det som helt naturlig at unge tar en aktiv rolle i demokratiet:
– Ganske mye av det som skjer i politikken berører jo oss ungdom. Da er det jo en selvfølge at vi også får være med å bestemme, og gjennom elevråd og ungdomsråd har vi en måte å få vår stemme hørt, sier Zuhra.

Å sette spor i historien
Med hansker og vernebriller Nikolai og Zuhra setter sitt preg på steinmosaikken som snart skal stå som evig minne over 22. juli-terroren.
Selv om verken de eller generasjonen de tilhører har noen egne minner fra den dagen – har de fått sjansen til å lage egne minner og blitt en liten del av den store nasjonale historien om det som skjedde i 2011.
Nikolai myser opp på den store stålkonstruksjonen som skal huse det nasjonale minnesmerket.
– Lurer på om vi kommer vi til å kjenne igjen våre steiner når de blir hengt opp?
MED BIDRAG FRA DE UNGE: Kunstner Mathias Faldbakken forklarer Nikolai og Zuhra inspirasjonen bak verket “En opprettholdelse”.

Vil du og din skole være med på demokrativerksted? Vi arrangerer opphold hvert vår- og høstsemester. Vårens verksteder er alle fulltegnende, men frykt ikke! Flere sjanser kommer til høsten. Bli den første til å vite om nye påmeldingsdatoer ved å følge oss på Facebook eller abonnere på vårt nyhetsbrev. Tilbudet er gratis.
“Demokrativerkstedet for elever og lærere” arrangeres av Det europeiske Wergelandsenteret, i samarbeid med Utøya AS, Raftostiftelsen og 22. Juli-senteret. Det nasjonale læringstilbudet «22. juli og demokratisk medborgerskap» er finansiert av Kunnskapsdepartementet.