– Unge ser ting på en annen måte
Hva skjer når ungdom selv får lede samtalen? Etter demokrativerksted på Utøya tok elevene med seg demokratiet tilbake til klasserommet.
Av Veslemøy Maria Svartdal
– Hvorfor tror dere vi hadde denne øvelsen? spør Helma (15).
Hun ser utover klasse 9B på Fagerborg skole, hvor elevene sitter i grupper på fire. I dag er det hun som leder undervisningen.
– Dette er jo ting som skjer hele tiden, sier klassevenninnen Synne fra plassen sin. – Vi har jo ytringsfrihet for en grunn, men spørsmålet er hva vi bruker den til.
9B har nettopp gått gjennom «Dialogduk: Hvordan reagere på hatprat», en øvelse som utfordrer deltakerne til å reflektere over hva de ville gjort dersom de hørte noen slenge hatefulle kommentarer til hverandre.
Øvelsen fikk Helma og to andre jenter fra parallellklassen første gang presentert på Utøya, som en del av «Demokrativerksted for elever og lærere på 9. og 10. trinn» – et gratis tilbud for skoleelever og lærere fra hele Norge.
Unge lytter mer til unge
– Vår filosofi er at unge lytter til unge. Når ungdommer ser at jevnaldrende er engasjerte og opptatte av demokratiet, kan det vekke en tanke om at demokratiet også er relevant for dem, sier Ida Berge, rådgiver ved Wergelandsenteret.
Ida og Wergelandsenterets ungdomsseksjon har, i samarbeid med 22. julisenteret, Raftostiftelsen og Utøya AS, tatt imot ungdommer på Utøya i en årrekke. Målet er å utvide begrepet «demokrati» til å bety noe mer enn valg og stemmerett, og vise at ungdom både er en del av en demokratisk kultur, og har mulighet til å påvirke sine lokalmiljø som aktive medborgere.
I 2025 deltok 280 elever og lærere fra skoler over hele landet på demokrativerksted. Blant dem var Helma, skolevenninnene Anna og Lilly (begge 15 år), og lærer Gunnhilde Amundsen.
Elevene som ressurs
Gunnhilde hadde tidligere vært med på et av Wergelandsenterets og 22. julisenterets lærerkurs, og ble der motivert til å vende tilbake til Utøya og ta med seg elevene på reisen.
– Etter at jeg var med på lærerkurset fikk jeg en større ressursbank og flere ideer til hvordan jeg kunne vinkle undervisningen, og ta tak i brennbare spørsmål, forteller hun. –Jeg fikk også møte andre lærere som opplevde de samme klasseromsutfordringene som meg. Siden samfunnet stadig er i endring, og mer nå enn det har vært på lenge, så føler jeg en større trygghet av å være med på kurs som dette.
Annerledes denne gangen var at ungdommene selv, gjennom målrettede aktiviteter og refleksjoner, fikk utviklet sin politiske mestringstro, og fikk innblikk i aktiviteter de selv kunne presentere for jevnaldrende.
– Jeg er glad for at elevene selv blir en ressurs her – for skolen, for trinnet mitt, og ikke minst for meg når jeg skal undervise i dette.
22. juli – ikke bare historie
Demokrativerkstedet går over tre dager og inneholder blant annet omvisninger på 22. julisenteret og Utøya, hvor elevene får lære mer om terrorangrepene i 2011. Elevene som besøker Utøya i dag, var knapt født da terrorangrepene fant sted.
– Det skjedde jo da vi var ett år. Det er bare historiene som har vært med oss, og minnestunder kanskje. Jeg har nok litt mindre tilknytning til det enn det den eldre generasjonen har, forteller Anna.
For Gunnhilde er det viktig at elevene ikke oppfatter 22. juli kun som en historisk hendelse som Krystallnatten eller senkningen av Blücher, men som en motivasjon til å engasjere seg i demokratiet:
– 22. juli er en del av samfunnet vårt og ikke noe som skjedde isolert. Man skal ikke skape frykt, men heller motivere elevene til å forebygge så noe lignende aldri skjer igjen, sier hun.
Nye bekymringer
På Utøya tar ungdommene del i ulike målrettede aktiviteter hvor de får tid og rom til å reflektere, høre andres meninger, og sette seg inn i andres synspunkter. Et av dem er «Engasjementskort» hvor deltakere blir bedt om å tenke over hvilke saker i samfunnet som opptar dem mest.
For jentene på Fagerborg var det ingen tvil og hva som var viktigst for dem:
– Jeg er mest bekymret for klimaendringene, sier Anna. – Men klima er ganske sjeldent en toppsak lenger. Jeg tror vi har fått nye bekymringer. Atomkrig, verdenskrig, demokratisvikt, Covid…
– Vi blir jo påvirket at det foreldrene våre sier, og det vi hører i nyhetene, sier Lilly. – Jeg tenker jo at vi nok ikke kommer til å få den mest positive framtiden, men den trenger jo ikke nødvendigvis å bli helt forferdelig heller. Det kan jo være at vår generasjon, som har hørt så mye negativt, får fikset opp i det.
– Betyr mer om budskapet kommer fra jevnaldrende
Før jentene kom til Utøya følte det at de at de hadde lite de skulle ha sagt i politikken, og at ungdom generelt har lite påvirkningskraft. Særlig at fredagsstreikene for klimaet ikke førte til større endringer, har vært demotiverende for ungdom, sier de.
Det er viktig for Wergelandsenteret å bygge opp ungdoms politiske mestringstro, og at de har tillit til at positive endringer kan skje innenfor det demokratiske systemet – selv om det ikke alltid er lett. På Utøya får ungdom tid til å diskutere saker og presentere sine synspunkter for alle.
Helma tror at det betyr mye for ungdom om budskapet kommer fra en jevnaldrende:
– Man tenker kanskje at man ikke har så mye påvirkningskraft, og at man ikke kan få til så mye selv. Men når man ser noen på samme alder og med samme muligheter, så kan du tenke at du kan gjøre det samme.
– Hele grunnen til at ungdom ikke føler at de har noen påvirkningskraft er på grunn av de voksne som ikke helt lar dem nå fram, legger Anna til. – Hvis det er voksne som introduserer noe, vil det ikke påvirke like mye som hvis en ungdom gjør det.
Grov språkbruk i skolegården
Forskning viser at syv av ti skoleledere mener det er for mye banning og bruk av grove skjellsord i skolegården, og at dette er en trussel mot trygge klasserommiljø.
Det kan også være en trussel mot demokratiet, om visse grupper av samfunnet ikke tør ta ordet av frykt for reaksjoner.
«Det kan være litt vanskelig å skille mellom kødd og virkelighet,» sa Lilly før deltakelsen på Demokrativerkstedet, og alle tre jenter beskrev en hverdag hvor grov språkbruk var blitt normalisert.
Gjennom «Dialogduk: Hvordan reagere på hatprat» – som jentene også tok med seg tilbake til skolen – får deltakerne kjennskap til hva som regnes som hatefulle ytringer og hvordan man kan reagere på det.
Å skape gode klasseromsmiljø er også noe Gunnhilde er veldig opptatt av. Sammen med andre lærere på demokrativerkstedet deltok hun på observasjonsrunder med elevene, og på egne læreraktiviteter hvor man får konkrete råd til å unngå konflikt i klasserommet – særlig når kontroversielle temaer tas opp.
– Det kan være utfordrende å la elevene få si det de mener, for jeg vet at det de sier er som dynamitt for noen andre. Vi må snakke om hvorfor vi har ytringsfrihet og hvor viktig det er, sier Gunnhilde.
Å ta ordet – selv når det er vanskelig
Jentene forteller at det var litt nervepirrende å stå foran klassen og lede en diskusjon om ytringsfrihet, demokratiets bestanddeler og respekt for andres synspunkter.
– Første gang var det litt kaotisk fordi vi ikke helt visste hvordan vi skulle forklare aktiviteten. Andre gang gikk mye bedre. Vi hadde mer kontroll, og flere forsto hva vi skulle gjøre og hvorfor, sier de.
Demokrativerkstedet ga dem mer innsikt problematikken rundt ekstremisme og hatefulle ytringer, og de tror også klassekameratene har fått bedre innsikt i hvordan slike ytringer kan dukke opp i hverdagen – og hvordan, og hvorfor, man kan reagere.
Fagerborg-jentene forteller at de har blitt mer bevisste på at demokratiet er sårbart og må beskyttes. Under presentasjonene merket de at heller ikke alle klassekamerater var klar over på hvilke områder Norges demokrati er under press, og at det er desto viktigere å fortsette samtalen.
– Det som er fint er at unge ofte har et litt annet perspektiv. De kan se ting på en annen måte. Det er jo ganske viktig for demokratiet å få ulike perspektiver, smiler Helma.
Vil din skole bli med på gratis demokrativerksted på Utøya? Meld deg på her, men vær rask! Plassene blir fort fulle.
Det nasjonale læringsprogrammet «22. juli og demokratisk medborgerskap» er finansiert av Kunnskapsdepartementet.