Råd til hvordan du kan snakke om krigen mellom Israel og Hamas

Mange ungdommer har sterke følelser og reaksjoner på det som nå skjer i Israel/Palestina. Reaksjonene kommer til uttrykk på ulike måter, og det er helt normalt.

Noen kan ønske å snakke om det som skjer, uttrykke solidaritet eller frustrasjon. Noen ønsker kanskje ikke å snakke om det. Kanskje en føler at en ikke kan nok, eller at det er skummelt eller vanskelig.

Reaksjoner kan også uttrykkes gjennom fordomsfulle utsagn. På den ene siden kan dette være uttrykk for at en ikke har tenkt gjennom det en sier, men på den andre siden kan det reflektere fordomsfulle holdninger mot israelere, jøder, palestinere eller muslimer. Det har vært rapport om økt antisemittisme og islamofobi som følge av krigen. Dette har også forplantet seg til klasserommet og andre steder hvor barn og unge møtes.

Vi har utarbeidet fem steg som er lurt å tenke gjennom når du skal ta opp dette tema i klasserommet.

Under hvert steg finner du råd som er delt inn i generelt og spesifikt.

Generelt: Hvordan snakker vi om krig og konflikt når det vekker sterke følelser hos barn og unge og kan splitte klassemiljøer? Hvordan kan samtale om krig og konflikt bidra til å styrke ungdoms demokratiske kompetanser og politiske mestringstro?

Spesifikt: Hvordan skal du som lærer forholde deg til Israel/Palestina som tema som kan komme opp og skape konflikt i klassen? Hvordan kan samtalen om Israel/Palestina bidra til å styrke ungdommenes demokratiske kompetanser og politiske mestringstro?

Steg 1: Selvrefleksjon

Generelt: En er aldri helt nøytral som lærer. En utfordring i undervisningssituasjonen er at en fort blir ansett som partisk i en sak. Det er derfor lurt å tenke gjennom ens eget ståsted, livserfaringer og bakgrunn når det kommer til kontroversielle tema. Her kan øvelsen «Bagasjekontroll» på side 43 i Å undervise i kontroversielle tema være relevant.

Spesifikt: Det er ikke forventet at alle lærere skal mene det samme om Israel/Palestina og det som skjer akkurat nå. Men som lærer i den norske skolen, har man en plikt til å fremme de demokratiske prinsippene og menneskeverdet. Det kan for eksempel innebære å være bevisst på at du selv ikke uttrykker deg fordomsfullt om ulike grupper mennesker. Undervisning i grunnleggende verdier som menneskerettigheter og demokrati står sterkt i overordnet del av læreplanen.

Om du selv har tatt et tydelig standpunkt om det som skjer i Israel/Palestina kan du vurdere om du skal være åpen med ungdommene om hva du mener og hvilke vurderinger du har gjort for å komme til den konklusjonen. Åpenhet kan bidra til å skape tillit mellom deg og elevene. Samtidig kan det føre til at elevene ikke tør å gi uttrykk for andre standpunkter, siden de er bevisst på at du skal gi dem vurdering i faget. Dette må du vurdere selv i situasjonen.

Se gjerne gjennom fordeler og ulemper med ulike ståsteder i «Hvem sin side er du på?» på side 46 i Å undervise i kontroversielle tema.

Steg 2: Forberedelse

Generelt: En må forvente at kontroversielle tema kommer opp når ungdom møtes for å lære om, gjennom og for demokrati. En må også forvente at ungdom har ulike erfaringer og meninger. Det kan også være lurt å være forberedt på at de kan ha ulik informasjon om det som skjer, også feilinformasjon. Videre burde en være forberedt på at ungdom kan uttrykke fordomsfulle holdninger overfor bestemte grupper som er berørt av temaet.

Se oversikt over ulike generelle strategier som anbefales på side 18 i Å undervise i kontroversielle tema.

Spesifikt: Det er ikke forventet at du som lærer har så mye kunnskap om Israel/Palestina-konflikten at du kan holde et foredrag på sparket, dersom temaet kommer opp.

Samtidig, det kan være lurt å ha en viss oversikt. Det kan være nyttig blant annet for å kunne imøtegå påstander som ikke er faktabaserte. Det er mye uriktig og falsk informasjon som spres om Israel/Palestina blant annet på sosiale medier.

FN-sambandet er en god kilde til å forstå konflikten. NRK har også laget noen artikler som oppsummerer situasjonen. Det kan være lurt å lese gjennom disse artiklene:

FN-sambandet: Palestina-konflikten
NRK: Maktspillet om Gaza
FN: Artikkel om okkupasjonen av palestinske områder

Generelt må du som underviser være forberedt på å snakke med ungdom om temaer som det kan være stor uenighet om. Dette inngår i det generelle læringstilbudet og aktivitetene vi gjør.

Steg 3: Konflikt som læringsmulighet

Generelt: Det kan være utfordrende å snakke om krig og konflikt med ungdommer med ulike bakgrunn, erfaringer og stort meningsmangfold. Der det er mangfold av meninger, kan det bli konflikt. Konflikt kan være ubehagelig, men også et utgangspunkt for å lære.

Det kan friste å la være å ta diskusjonen for å bevare ro og orden og unngå ubehagelige situasjoner, men å ignorere et tema som er viktig for ungdommene kan føre til at de opplever å ikke bli sett og hørt. I verste fall melder de seg ut av gruppa.

Når et tema vekker følelser som sinne, frustrasjon, tristhet eller bekymring hos ungdom, er dette et utrykk for at temaet oppleves viktig og at det berører deres virkelighet. I mange tilfeller oppleves ikke temaer som nært nok til at ungdommer engasjerer seg, så på mange måter kan det være en fordel for undervisningen at et tema vekker følelser og engasjement.

Dialog og perspektivtaking er en nøkkel til læring når det er et mangfold av sterke meninger. Dialog kan styrke ungdoms ferdigheter til å tenke kritisk og evnen til å lytte til hverandre, i stedet for å la egne umiddelbare og uferdige tanker og følelser overstyre en samtale.

Å erfare konflikt i et trygt rom gir elevene også en mulighet til å forstå at uenighet ikke er farlig, men en del av å leve i et demokratisk samfunn. Det tilrettelegger for at samtalen går dypere enn at den forblir på overflaten om hva som er sant eller usant. Slik har også elevene mulighet til å få økt empati og respekt for hverandre, samtidig som de lærer å tåle å stå i uenighet.

Spesifikt: Først og fremst, om du snakker med elever som er direkte berørt og/eller svært preget av det som skjer i Israel/Palestina er det viktig å ha med seg at målet med samtalen ikke burde være å fremkalle sterke følelser. Det kan derimot være et mål å dempe de uutholdelige som allerede er der. Her må du som snakker med elevene være observant og se an situasjonen. Husk at rollen din er som trygg voksenperson, ikke psykolog.

Dersom derimot elevene ikke står i en akutt, vanskelig følelsesmessig situasjon, men er engasjerte i saken, vil det være lurt å åpne for samtale om Israel/Palestina. Da tar en elevene og engasjementet på alvor.

Om deltakerne uttrykker et ensidig bilde av situasjonen i Israel/Palestina, kan du vurdere om din rolle burde være å få frem flere perspektiver på saken. Du kan også vurdere om det er nødvendig å skape balanse ved å hjelpe til med å argumentere for perspektiver som et mindretall av ungdommene støtter. Det er lurt å være åpen med elevene om at det er den rollen du tar og at grunnen til at du gjør dette er fordi du ønsker at hen skal øve seg på å se flere perspektiver i en sak.

Steg 4: Tips til samtalen

Generelt: Når et tema skaper sterke reaksjoner hos oss har det en påvirkning på hvordan vi tenker og kommuniserer med hverandre. Nyansene forsvinner, og svart-hvitt-tenking forplanter seg. Fordommer og hat finner lettere veien inn til våre holdninger og meninger. Dette ser vi utspille seg i hatefulle ytringer og forenklede polariserende og fiendtlige konklusjoner.

Det kan være lurt å gjøre elevene bevisst på egne følelser og engasjement for saken. Å sammen lage spilleregler for samtalen før en snakker om et kontroversielt tema kan være lurt. Elevene vil vanligvis selv nevne viktigheten av å lytte til andre og vise til pålitelige kilder som viktige spilleregler. Videre kan det være klokt å la elevene utforske ulike perspektiver på saken. Det er også mulig å gjennomføre en aktivitet skriftlig eller i mindre grupper.

Om noen kommer med en tydelig fordomsfull ytring er et godt råd å vurdere reaksjonen ut ifra om eleven som kom med ytringen er trygg og godt inkludert i gruppa, eller om hen er i utkanten av gruppa og ikke trygg. I det første tilfellet kan det være riktig å gi et klart motsvar til den fordomsfulle ytringen. I det andre tilfellet kan en klar avvisning av utsagnet virke mot sin hensikt. En mulighet kan være heller å snakke med eleven alene i en pause.

Om ytringer som provoserer deg som lærer kommer opp under samtalen, kan det være lurt å “ta et skritt tilbake” og tenke gjennom ((Lenz, 2023):

Hva oppfatter jeg som provoserende/normbrudd her?
Hvorfor blir jeg så emosjonell berørt?
Finnes det alternative måter for meg å tolke situasjonen på?

Spesifikt: Som lærer er det gjerne viktigere å ta tak i selve samtalen, enn saken som diskuteres. Derfor er det lurt å lage generelle spilleregler sammen med klassen, som en senere kan vise til og minne hverandre på.

En av øvelsene vi bruker mye på Wergelandsenteret er øvelsen «Hvordan reagere på hatprat». Antisemittisme og islamofobi er en sentral del av høyreekstrem ideologi, og du som lærer kan hjelpe elevene i å se sammenhenger. Det kan være aktuelt å vise til at i etterkant av krigen mellom Israel og Hamas er det en dypere kløft mellom folk i samfunnet, som gir næring til mer hat og fordommer. Hets og fordommer har økt mot muslimer og jøder, som allerede er sårbare minoriteter i Norge. Konkret kan du vise til at fordommer og hat mot både jøder og muslimer i Europa har lange røtter og at det også inngår i motivet og ideologien bak terrorangrepet 22. juli 2011. Det bidrar til å aktualisere 22. juli for elevene. Det kan være lurt å få med elevene i en samtale om hva som kan gjøres for både å reagere på og forebygge fordommer, hat og hatefulle ytringer nå.

Når det gjelder håndtering av eventuelle fordomsfulle ytringer fra elevene om israelere, jøder, palestinere eller muslimer, anbefaler vi å tilpasse reaksjonen til om du oppfatter at deltakeren som ytret dette er godt inkludert og trygg i gruppa (se generelle tips over).

En annen måte å ta tak Israel/Palestina som tema er å la elevene dele det de vet, øve seg på å argumentere og få innsikt i andres perspektiver. Dette er også mulig å gjøre uten høylytt diskusjon gjennom for eksempel stille dialogkafé. Men dette krever litt forberedelse. For eksempel kan en ta utgangspunkt i bildene fra FN-sambandets artikkel.

Steg 5: Bidra til at ungdommene føler de kan gjøre en forskjell

Generelt: Vårt mål med demokratilæring handler om at barn og unge skal ha tro på at de kan delta i demokratiet. Dette må være førende for undervisningen.

Utdanning kan bidra til at ungdom får økt politisk mestringstro gjennom:

Deltakelse i reelle demokratiske prosesser
Deltakelse i simulering av reelle demokratiske prosesser
Deltakelse i læringsaktiviteter som tar for seg elementer av demokratiske prosesser

Spesifikt: Det er fornuftig å lage et rom i klassen hvor elevene føler at det er trygt å ha samtaler som de kanskje ikke får tatt andre steder. De skal oppleve hva det vil si å være en del av et fellesskap hvor de verdsettes, og de skal lære å kjenne i praksis hvordan det føles å delta i et demokratisk meningsmangfold.

Det viktigste er ikke at de kan masse om krig og konflikt og eventuelt vinne frem hva som er sant eller ikke, men at de lærer å mestre spillereglene i demokratiet. Elever i klasserommet styrker sin politiske mestringstro først og fremst gjennom å delta i læringsaktiviteter som tar for seg elementer av demokratiske prosesser. Å delta i en samtale om Israel/Palestina hvor en blir tatt på alvor, og samtidig utforsker ulike perspektiver og lytter til andre, er et eksempel på dette.

Det er den politiske mestringstroen, troen på at du kan gjøre en forskjell og at det er verdt å høre på hva du sier, som er viktig for en god samtale undervisningsrommet.

Det kan også være en god idé å vise til ulike former ungdom kan engasjere seg gjennom reelle demokratiske institusjoner og prosesser.

Noen forslag:

Ungdomsrådet: Ønsker det lokale ungdomsrådet å ha et arrangement, fremme et politisk forslag eller liknende?
Engasjere seg i ungdomspartiene
Engasjerer seg i en ungdomsorganisasjon som jobber for barns rettigheter, internasjonale spørsmål og solidaritet, slik som Press, Changemaker, KFUM/KUFK eller Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom.

Det er også lurt å spørre ungdommene om de har noen forslag til hvordan de kan gjøre en forskjell. Kanskje de kan inspirere hverandre.