Inkludering av samiske perspektiver og tilgjengeliggjøring av samisk kultur er tiltak ungdomsråd i Norge trekker fram for å bekjempe hets og fordommer mot samer. De har samlet 20 konkrete tiltak i ei ny demokratisk sjekkliste, som nå har tatt veien både til Stortinget og Sverige.
I 2022 la Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) fram rapporten «Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge», som avdekket at en tredjedel av Norges befolkning har lite eller ingen kunnskap om samer.
Videre oppga 11 % av personer bosatt i Nord-Norge et negativt inntrykk av samer – et tall fire ganger høyere enn landsgjennomsnittet. Et stort mindretall av respondentene i undersøkelsen sa seg enig i påstander om at samer har for mange særrettigheter, at de blir for lett krenket, og at de bidrar i liten grad til den norske økonomien.
Konsekvensen av den type holdninger kan være frykt for å uttale seg i det offentlige rom, eller frykt for å bære kofte og andre synlige tegn på samisk identitet.
– Blir møtt med hets
Under Arendalsuka i 2024, inviterte Wergelandsenteret og Stiftelsen Narviksenteret til samtale og refleksjoner rundt forekomsten av samehets i samfunnet. Arrangementet hadde sitt utgangspunkt i prosjektet «Sammen mot Samehets».
– Vi lever i en tid hvor mange ønsker å ta tilbake identiteten. Og da må mange også ta imot hets. Mange ønsker å ta del i et samisk felleskap og da blir man møtt med hets. Og sånn kan vi ikke ha det, sa sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen under arrangementet i Arendal, og la til: – Vi har i flere hundre år prøvd å ikke være same, og nå ønsket vi å snu trenden, og da trenger vi større samfunnsendringer.
Anja Jernsletten, nestleder i den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, hadde lignende erfaringer:
– Man blir en ufrivillig kulturformidler når man går rundt i kofta si. Man har ikke lyst til å ta den kampen hver gang man tar på seg kofta, men så gjør man det likevel.
Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som ble lagt fram i 2023 avdekket at fornorskingspolitikken mot samer har hatt langt større og mer ødeleggende konsekvenser enn tidligere antatt. Men rapporten har også blitt kritisert for å slippe for få unge stemmer til, og for å være for lite konkret om hvilke tiltak som kan gjøres for å bøte på følgene av fornorskningspolitikken.
Styrking av ungdomslederes og lokale myndigheters kompetanse
Som freds- og menneskerettighetssenter har Wergelandsenteret tro på at dialog, økt kunnskap og økt kontakt mellom grupper kan redusere konflikter, fordommer og negative holdninger mot minoriteter i samfunnet.
For å finne svar på hvordan man kan forebygge samehets, og gjøre det mindre belastende for samer å uttrykke sine meninger og sin samiske identitet, startet EWC og Stiftelsen Narviksenteret prosjektet «Sammen mot samehets» høsten 2023.
Hovedmålet for prosjektet var å styrke ungdomsledere og lokale beslutningstakeres kompetanse og engasjement for å forebygge hatytringer, rasisme og diskriminering mot samer.
Finansiering fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gjorde det mulig å samle ungdomsråd fra Nordland, Troms, Finnmark, Trøndelag og Innlandet til en felles møteplass hvor rundt 30 delegater fikk kursing i demokrati, dialogteknikker og menneskerettigheter, så vel som samisk kultur og historie.
Prosjektet hadde som forutsetning at ansvaret for forebygging av samehets ligger hos både nasjonal og lokal politisk ledelse, så vel som krefter i det brede sivilsamfunn, og ikke kun samiske institusjoner.
– Et veldig alvorlig samfunnsproblem
Det Europeiske Wergelandsenteret leverer demokrati- og menneskerettighetsundervisning til land i hele Europa. Nøkkelord er aktiv deltakelse, og læring gjennom dialog. På denne måten bygges kunnskaper, ferdigheter, holdninger og verdier som trengs for å leve fredelig sammen. «Sammen mot samehets»-programmet var modellert etter de samme prinsippene, og prosjektet tok aktivt i bruk øvelser utarbeidet av Wergelandsenteret i samarbeid med Europarådet.
Prosjektet inkluderte studieturer til Karasjok og Narvik. I tillegg til opplæring i dialog og konfliktløsing, fikk de også lære mer om samisk kultur og urfolksrettigheter. De besøkte blant annet Sametinget, og fikk møte representanter for Sametingsrådet, Várdobáiki samisk senter og ungdomsorganisasjonen Noereh.
Vi vil jobbe med samehets fordi vi ser på dette som et veldig alvorlig samfunnsproblem, og et demokratisk problem. Det truer folks rettigheter, folks mulighet til å delta i samfunnet og folks livskvalitet
Seksjonsleder Ingrid Aspelund i et intervju med Ođđasat i forbindelse med studieturen til Karasjok
Rådgiver i Wergelandsenteret, Ida Berge, legger vekt på at det er særlig viktig å ha ungdom med på laget i kampen mot samehets:
– Jeg tror ikke samfunnet blir kvitt verken samehets eller hatefulle ytringer hvis vi ikke har med oss ungdommen. Ungdommene i dette prosjektet har pekt på fordommer og mangel på kunnskap om samer og samisk kultur som en av hovedårsakene til samehets. I dag ser vi et økende engasjement for økt samisk synlighet, både fra samiske og ikke-samiske ungdommer.
Demokratisk sjekkliste
Et konkret resultat av prosjektet var ei demokratisk sjekkliste med tiltak ungdomsrådene mente kommuner og lokalforvaltning over hele Norge burde sette i verk for å få bukt med fordommer og negative holdninger mot samer. Lista ble utarbeidet under en samling i Narvik i april 2024, og tar form av 20 konkrete tiltak som myndighetsorganisasjoner kan krysse av etter hvert som de har blitt innført.
Eksempler på tiltak er tilgjengeliggjøring av samisk litteratur og kultur, inkludering av samiske perspektiver i beslutningsprosesser, og lokale tilbud som undervisning på samisk. Les hele lista her.
Den demokratiske sjekklista ble høytidelig overrakt statssekretær Even Aleksander Hagen av ungdomsdelegat Thea Moldstad under arrangementet i Arendal.
Etter møtet i Narvik, der ungdomsrådene fra Innlandet og nordover møttes, sitter jeg igjen med sterke inntrykk. Blant annet om hvordan samer ikke ønsker å protestere med vold, og derfor oppfordrer til fredelige demonstrasjoner, der ord og symbolikk får en større rolle. Dette sier mye om det samiske folk.
Ungdomsdelegat Thea Moldstad i sin appell under «Sammen mot samehets»-arrangementet.
Ida Berge forteller hvordan arbeidet med sjekklista gikk til på samlingen i Narvik: – Siste dag fikk alle deltakerne spille inn helt konkrete forslag til hva de syns kommuner bør gjøre i forebygging av samehets. Disse innspillene ble samlet og renskrevet av oss i Wergelandsenteret og Stiftelsen Narviksenteret, før de igjen ble sendt ut på høring til ungdomsrådene. Jeg er imponert over innspillene til sjekklista fra ungdommene, og hvor konkret lista har blitt!
Hun er ikke den eneste som er imponert over hva ungdomsrådene har fått til. I intervju med NRK Sápmi roste både statssekretær Hagen og medlem av Kontroll- og konstitusjonskomiteen, Lan Marie Berg sjekklisteinitiativet:
– Vi trenger en handlingsplan mot samehets for å få opp tiltak for å heve kunnskapsnivået i befolkningen. Jeg tror man ikke har forstått hvor hardt dette rammer og at det er skikkelig ugreit, det man sier og gjør. Vi må få med oss hele befolkningen på laget, sa Hagen til NRKs reporter.
Etter arrangementet under Arendalsuka, uttrykte Sara-Elvira Kuhmunen, ordfører i svenske Saminuorra at svenske kommuner burde ha en egen demokratisk sjekkliste: – Det er et kjempeflott grunnlag for kommuner og regioner for å se hvordan man kan jobbe med saker som hatkriminalitet mot samer eller diskriminering, sa hun i et intervju med NRK.
Til høsten vil også regjeringen fram en egen handlingsplan mot samehets, hvor Wergelandsenteret har bidratt med innspill. Senteret vil følge med på myndighetenes videre tiltak i kampen mot samehets.
Prosjektet «Sammen mot samehets» er støttet av Bufdir gjennom tilskuddsordningen for tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.