«Du er alltid bedre som deg selv enn i forsøket på å være noe annet.»
Hvem er du og hva er din rolle i Wergelandsenteret?
Jeg heter Anders. Jeg er 44 år og kommer fra Sandnes, men har bodd på Ås de siste 15 årene. Siden desember i fjor har jeg jobbet på Wergelandsenteret som prosjektleder for Ukraina-programmet Education for Democracy: Strengthening Democratic Resilience in Ukraine and Moldova. Kort sagt handler rollen min om å bidra til at barn, unge og voksne rundt dem får styrket sine muligheter til å delta, påvirke og oppleve tilhørighet i skolen, barnehagen og lokalsamfunnet.
Hva var det som gjorde at du ville jobbe ved Wergelandsenteret?
Kombinasjonen av Ukraina, utdanning og demokratiarbeid. Jeg har tidligere jobbet mange år med integrering i norske kommuner. Wergelandsenteret ga meg mulighet til å jobbe internasjonalt med spørsmål jeg lenge har brydd meg om: hvordan utdanning kan gi barn og unge mer frihet, innflytelse og tro på egne muligheter.
Hvilke temaer/spørsmål brenner du spesielt for innen demokrati, menneskerettigheter og utdanning?
Jeg brenner for rettferdighet, og har alltid vært opptatt av de mest sårbare. Samtidig er jeg engasjert i hvordan menneskerettigheter og demokrati kan praktiseres i hverdagen, og ikke bare være noe som hører hjemme i lover, dokumenter og politiske beslutninger. Skoler og barnehager er kanskje de viktigste arenaene vi har for å øve på dette i praksis. Dette kjennes bare mer og mer relevant i en tid preget av uro, polarisering og mindre tillit i samfunnet.
Hva er det folk ofte blir overrasket over å lære om deg?
At jeg gikk ut av både ungdomsskolen og videregående med nedsatt karakter i orden og oppførsel. Det har heldigvis gått seg til, og jeg klarer stort sett å oppføre meg ordentlig på jobb.
Hva er en bok alle burde lese?
Jeg vil gjerne slå et slag for Rogalandslitteraturen. Fred av Arne Garborg begynte jeg på med en klar forventning om at den skulle være tung og utdatert, men det var den slett ikke. Og fra nyere tid: Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? av Johan Harstad. Begge er eksistensielle på sin måte, og handler om menneskets søken etter ro, retning og en plass i verden, i tett samspill med landskapet og naturen.
Hvilket råd ville du ha gitt en yngre utgave av deg selv?
Du er alltid bedre som deg selv enn i forsøket på å være noe annet.
