«Jeg mener vi må gi kommende generasjoner kunnskap som fremmer forsoning, gjensidig respekt og forståelse mellom hverandre».
Hvem er du og hva er din rolle i Wergelandsenteret?
Jeg heter Iryna og er seksjonsleder for barnehage- og skoleseksjonen. Jeg sørger for at Wergelandsenteret bidrar til en mer demokratisk og inkluderende skole- og barnehagemiljø for barn i en rekke land i Sør-, Sentral- og Øst-Europa. Jeg har jobbet med prosjekter i blant annet Ukraina, Polen og Hellas.
Hva var det som gjorde at du ville jobbe ved Wergelandsenteret?
Jeg vokste opp med en mor som var lærer i matematikk og IKT i Ukraina. Skolen har derfor alltid vært en naturlig og kjent del av livet mitt. Jeg brenner for utdanning og dens rolle i å fremme en bærekraftig demokratisk utvikling. Etter mer enn 15 år ved Wergelandsenteret ser jeg hvor mange positive endringer vi faktisk kan bidra til gjennom arbeidet vårt. Her får jeg også brukt min bakgrunn innen internasjonale studier og diplomati i et internasjonalt arbeidsmiljø. I tillegg er vi en mangfoldig og fargerik gjeng med ulike bakgrunner og erfaringer, og de fantastiske kollegaene mine er en stor del av det som motiverer meg hver eneste dag!
Hvilke temaer/spørsmål brenner du spesielt for innen demokrati, menneskerettigheter og utdanning?
Utdanning for demokrati og menneskerettigheter er et felt i stadig utvikling, i takt med de nye utfordringene samfunnet står overfor. Det er spesielt viktig for meg å jobbe med ungdoms deltakelse, utvikling av kritisk tenkning og motstandskraft mot desinformasjon – særlig i lys av den raske teknologiske utviklingen.
Det som også er viktig for meg er dialog og ikkevoldelig kommunikasjon når vi diskuterer vanskelige og kontroversielle temaer. Historieundervisning fra flere perspektiver blir stadig viktigere. Dette er et tema som står meg nært som ukrainer, med en familie preget av den vanskelige polsk-ukrainske historien. Jeg mener vi må gi kommende generasjoner kunnskap som fremmer forsoning, gjensidig respekt og forståelse mellom hverandre.
Det som opptar meg aller mest akkurat nå, er likevel støtten til Ukraina i landets kamp for frihet og demokrati. Det er avgjørende at Ukraina ikke bare overlever Russlands grusomme krig, men også fortsetter å styrke demokratiske verdier, menneskerettigheter og rettsstaten, samtidig som ukrainere får reell mulighet til å delta i politiske prosesser.
Derfor er jeg stolt av at vi ved Wergelandsenteret samarbeider aktivt med ukrainske barnehager og skoler for å gi barn og unge konkrete erfaringer med demokrati, medvirkning og deltakelse.
Hva er det folk ofte blir overrasket over å lære om deg?
At jeg kan ikke svømme😊
Hva er en bok alle burde lese?
Det finnes så mange gode bøker, og jeg rekker aldri å lese nok. Det siste jeg leste og ville anbefale er «Sameproblemet» av Kathrine Nedrejord som beskriver det å være samisk. «Museet for etterlatte hemmeligheter» av Oksana Zabuzjko er en annen sterk historie jeg vil anbefale å lese for dem som vil vite mer om Ukraina og dens historie fra andre verdenskrig til oransjerevolusjonen.
Hvilket råd ville du ha gitt en yngre utgave av deg selv?
Frykte mindre og våge mer! Og alltid lære noe nytt.
