Møt våre ansatte: Veslemøy Maria Svartdal

1) Hvem er du og hva er din rolle i Wergelandsenteret?

Jeg heter Veslemøy og jobber som kommunikasjonsrådgiver ved Wergelandsenteret. Jeg formidler arbeidet vi gjør i Norge og rundt omkring i Europa, særlig i Ukraina, Romania og Polen. Jeg leter alltid etter gode historier fra deltakerne i prosjektene våre, som vi deler på nettsiden, i nyhetsbrev, rapporter og sosiale medier.

Gjennom jobben får jeg besøke skoler, barnehager og fritidssentre og møte mennesker som brenner for å gjøre lokalsamfunnene sine bedre, sterkere og mer demokratiske, og som griper sjansene et Wergeland-prosjekt bringer med begge hender. Det er veldig givende å få videreformidle historiene deres til et bredere publikum.

2) Hva var det som gjorde at du ville jobbe ved Wergelandsenteret?

Jeg hørte første gang om Wergelandsenteret da jeg hospiterte ved Den norske ambassaden i Kyiv som masterstudent i 2018. Da Russlands fullskalainvasjon startet i 2022, klarte jeg ikke å sitte stille. Jeg hadde lagt igjen en del av hjertet mitt i Ukraina, og begynte først som frivillig i Norge før jeg dro til den polsk-ukrainske grensen som hjelpepersonell.

Det var mange lange dager, mange vonde møter med fortvilte mennesker, men også mye latter og glede ved å kunne hjelpe mennesker som kom med hele livet i en liten plastpose.

Etter et halvt år fikk jeg jobbe med integrering av flyktninger i en liten norsk kommune. Der fikk jeg også se hvor viktig lokalsamfunn er – både for enkeltmenneske og for demokratiet.

Med denne bakgrunnen, samt tidligere erfaring fra FNs kommunikasjonsavdeling, var jeg aktuell for stillingen som kommunikasjonsrådgiver for Wergelandsenteret. Å få muligheten til å kombinere alle disse erfaringene og i tillegg bruke dagene på å skrive –som alltid har vært min lidenskap – gjorde at jeg ble overlykkelig da jeg fikk bli en del av senteret. Jeg får jobbe med noe veldig meningsfylt sammen med gode, kunnskapsrike kollegaer.

3) Hvilke temaer/spørsmål brenner du spesielt for innen demokrati, menneskerettigheter og utdanning?

Demokratiet er det viktigste vi har. Det ser man kanskje aller tydeligst på steder hvor demokratiet mangler: der man ikke kan stole på at loven gjelder likt for alle, si hva man mener uten frykt eller få jobb og helsehjelp uten å betale bestikkelser.

For meg handler demokrati om å kunne forme sitt eget liv og ha en tro på at man som borger har verdi og innflytelse. Utdanning er avgjørende for å bygge og opprettholde dette. På Wergelandsenteret sier vi ofte at demokrati er handling, prosess og et prosjekt vi må jobbe med hele livet. Det er nettopp det jeg brenner for å bidra til.

4) Hva er det folk ofte blir overrasket over å lære om deg?

At jeg har sterk sceneskrekk! Det stammer fra da jeg var ni år og skulle åpne barneteaterets oppsetning av Aladdin som i rollen som forteller. Det var en ordentlig scene med lyskastere og fullt publikum av foreldre og venner.

Da scenelyset slo seg på og jeg plutselig sto alene i flomlyset, fikk jeg helt sjokk. Publikum forvandlet seg til et bølgende, mumlende svart teppe. Jeg stønnet «øøøh!» i mikrofonen før jeg et par lange sekunder senere husket manus og kom i gang. Forestillingen gikk som planlagt, men siden den gang grøsser jeg hver gang jeg må stå på en scene.

5) Hva er en bok alle burde lese?

Humanity: The Recent Moral History av den britiske filosofen Jonathan Glover er en fantastisk bok. Jeg ble introdusert for den av Bernt Hagtvet som student på UiO, og den fikk meg til å revurdere mange av mine oppfatninger om samfunn, historie og hvordan mennesker oppfører seg – særlig forskjellen mellom å handle alene og å handle som del av et kollektiv.

Av skjønnlitteratur vil jeg trekke fram Resten av dagen av Kazuo Ishiguro. Etter å ha lest den første gang avbrøt jeg nesten alle samtaler om bøker med: «Ja, den er sikkert bra, men har du lest Resten av dagen?»

6) Hvilket råd ville du ha gitt en yngre utgave av deg selv?

Triste studer tar også slutt. Det du føler du ikke har styrke til å bære nå, vil du snart bli sterk nok til å bære.