Innholdsfortegnelse

Tilbake til tema

Hvordan håndtere vanskelige situasjoner i klasserommet

Her får du råd og tips til hvordan du kan undervise i kontroversielle tema og håndtere vanskelige situasjoner som oppstår i klasserommet. Noen av rådene handler spesifikt om fordommer, hatefulle ytringer og uttrykk for ekstremistiske holdninger.

Læring om, gjennom og for demokrati tar gjerne utgangspunkt i faktiske politiske, kulturelle eller historiske hendelser eller situasjoner. Elevene oppmuntres til å dele egne refleksjoner, opplevelser og engasjement. Dette kan åpne opp for undervisning og håndtering av kontroversielle tema. Undervisning om kontroversielle tema kan føre med seg panikkøyeblikk, hvor du som lærer tenker: Hva gjør jeg nå? Hvordan svarer jeg?

Det kan være en elevgruppe som kommer med lite sensitive kommentarer eller vitser, at noen  utrykker seg fordomsfullt mot en gruppe, eller at det dukker opp utfordrende spørsmål på tampen av en time eller på et annet tidspunkt når en ikke har tid eller mulighet til å gå inn i det. 

I slike situasjoner kan du kjenne på mange hensyn som skal kombineres: hensyn til å møte den eleven som kom med ytringen, hensyn til de andre elevene i klassen, behovet for å fortsette med undervisningen eller avslutte den. 

Det finnes ikke noe fasitsvar på hva du som lærer skal gjøre i enhver situasjon. Vi må jobbe langsiktig med å skape en åpen og demokratisk skolekultur. Her finner du ingen kvikk-fiks, men noen råd og ressurser som kan støtte lærere i slike situasjoner. 

Øve seg på tryggere tema, før de kontroversielle

La elevene øve på å diskutere tryggere tema først, slik at de lærer seg grunnleggende diskusjonsteknikker før dere går inn i et tema som kan bli opphetet. Sett av tid til forberedelser for at både du og elevene skal lære dere mer om temaet, før dere går i gang med diskusjon. Det er lurt å gjøre dette når du får ansvar for en ny elevgruppe.

Lage klasse- /skoleregler for uenighet

Lag klasse-/ skoleregler for hvordan man oppfører seg når man ikke er enige. Dette fungerer ofte best når elevene selv er med å lage reglene, at reglene er tilgjengelige – for eksempel på veggen i klasserommet –  slik at alle kan se dem, og at dere kan snakke om reglene ved jevne mellomrom og revidere dem. Det er lurt å sørge for at alle lærerne er kjent med reglene, slik at de gjelder i alle skoletimer – ikke bare i samfunnsfagtimen.

Å bruke et lignende, men annet tema som inngang

Av og til kan det være bedre å nærme seg et kontroversielt tema indirekte enn å gå rett på sak. En måte å gjøre dette på kan være å bruke en teknikk som kalles distansering: altså å bruke en historisk, geografisk eller oppdiktet parallell. Dette gjør det enklere å ta avstand fra egne følelser og meninger. En kan bli mer åpen for temaets kompleksitet. Det er mindre sjanse for at en mister kontrollen.

Tenk gjennom hvordan du vil avslutte økta

Et råd fra traumehåndtering som kan ha overføringsverdi til undervisning om kontroversielle tema er å åpne for å forstå og lukke for å få fred. Det kan for eksempel være lurt å sette av tid til en metarefleksjon med elevene om hvordan det var å snakke om eller diskutere temaet, om de ble overrasket over noe under diskusjonen, eller hva de tenker om å diskutere slike tema igjen.

Øve seg på å se en sak fra flere perspektiver

La elevene øve seg på å se et tema fra andres perspektiv. Det kan særlig være viktig når temaet involverer grupper som er upopulære blant noen eller alle elevene, eller at elevene har forutinntatte holdninger mot en bestemt gruppe. Det kan også være nyttig for elevene å øve seg på å se en sak fra flere perspektiver hvis temaet er fjernt fra elevenes liv.

Å kompensere med ny informasjon

Forsøk å presentere ny informasjon, nye ideer eller nye argumenter når elevene uttrykker sterke meninger. Det gjelder særlig når meningene ikke er begrunnet i kunnskap, når en minoritet blir overkjørt av majoriteten, eller hvis alle elevene er helt enig. 

Gå fra personlig, til upersonlig språk

Det kan være lurt å bruke et samfunnsrettet språk i stedet for et individrettet. Man kan for eksempel bruke ordene «oss», «vår» eller «samfunnet» i stedet for «du» eller «din», særlig hvis noen eller alle elevene har en personlig tilknytning til et tema og føler at det er særlig sensitivt. 

Hvordan følge opp en diskusjon som gikk for langt?

Det er vanskelig å forutsi hvilke spørsmål som kommer, når de kommer, og hvordan de påvirker andre elever og stemningen i klasserommet. Selv om man planlegger godt, kan det være vanskelig å skape riktig stemning og uttøve klasseledelse. Hva gjør du dersom diskusjonen ble overopphetet? 

  • Ta en time-out. Hele klassen kan ta en pause fra pågående diskusjon. 
  • Avslutt diskusjonen, og bli enige om at dere skal komme tilbake til temaet i en annen time. Vurder andre metoder for samtale til denne økta. Det er viktig å følge opp dette.
  • Inviter klassen med til en debrief om hva som skjedde, og hva dere kan lære av det. For eksempel gjennom å bruke en av disse øvelsene:

Er det alltid et poeng å undervise om det kontroversielle? 

Kontekst spiller en viktig rolle i undervisning om kontroversielle tema. Forskning fra norsk skole fant ut at undervisning om islam som tok utgangspunkt i kontroversielle tema, bidro til å videreføre stereotypier om islam (Goldschmidt Gjerløw, Gregers Eriksen & Jore, 2022). Konteksten er at muslimer er en av gruppene i samfunnet som opplever mest fordommer og hatefulle ytringer. Undervisningen burde derfor ikke tilstrebe å videreføre eller forsterke dette. I dette tilfellet kan en inngang heller være å utforske likheter og forskjeller mellom ulike religioner eller få frem forskjeller i hvordan islam praktiseres rundt om i verden eller innad i Norge.

Dersom du blir bekymret på grunn av ekstreme ytringer fra en elev

Ekstreme ytringer kan virke skremmende og provoserende, men det er viktig å huske at få likevel ender opp med å ty til vold. Hatefulle eller ekstreme ytringer kan ha bakgrunn i et ønske om oppmerksomhet, generell frustrasjon eller en følelse av avmakt. Derfor bør det uansett tas på alvor. 

Det er lett å bli usikker når bekymringen oppstår. Nøkkelen til at situasjonen ikke eskalerer ligger ofte i dialog, i stedet for konfrontasjon. En elev som føler at hen er under angrep, vil gjerne forsvare seg i stedet for å åpne opp for å endre mening. Det er lurt å være nysgjerrig, og stille utforskende spørsmål som: “Hva er det som gjør at du tenker dette?” 

Det er ikke sikkert at denne samtalen egner seg best i klasserommet, kanskje bør du heller ta initiativ til en samtale etter timen. Det å invitere til en samtale i et trygt rom kan bidra til å skape åpenhet og trygghet som er nødvendig for en god dialog. 

Om du møter ungdom som du vet har ekstremistiske holdninger eller en del av et ekstremisk miljø er det viktig å ha med seg at det ikke er sikkert at du har så stor påvirkningskraft. Forskning på motstand mot ekstremisme hos unge muslimer viste at det først og fremst er venner og familie som spiller den viktigste rollen i å få en person bort fra ekstremistisk tankegods eller ut av ekstremistiske miljøer (Radikalisering og motstand, 2016). Relasjonen du har med elevene dine er verdifull, men ofte er du ikke den aller nærmeste for elevene. 

Du bør ikke stå alene i bekymringen din. Del bekymringen og drøft mulige strategier med kollegaer og eventuelt med kommunale instanser, som lokalt politi eller SLT. Mange ulike aktører jobber med tematikken på kommunalt, regionalt eller nasjonalt nivå. For eksempel kan RVTS bistå. På deres nettressurs  www.utveier.no kan du finne mer info, hjelp til samtaler og råd for hvordan du kan håndtere bekymring. 

Flere ressurser

Kontroversielle tema

Forebygging av hatefulle ytringer