Innholdsfortegnelse

Tilbake til tema

Kjønn, populærkultur og demokrati

I dagens ungdomskultur blir temaer knyttet til kjønn og kjønnsroller stadig mer betente og polariserte. Som lærer kan det være utfordrende å skille mellom uskyldig humor og ytringer som uttrykker holdninger man bør være bekymret for. Spesielt gutter bruker i økende grad humor, ironi og såkalt «trolling» for å teste grenser og uttrykke motstand mot det de oppfatter som påtvungne samfunnsverdier som likestilling og politisk korrekthet. 
 

Denne teksten oppsummerer de faglige hovedpoengene fra filmen under, og belyser tendenser, utfordringer og pedagogiske innganger knyttet til ungdoms forhold til kjønn og kjønnsroller. 

Polarisering og mannosfæren 

En sentral utvikling er fremveksten av mannosfæren – et nettverk av influensere og nettfora som samler seg rundt menns rettigheter og maskulinitet. Denne bevegelsen har røtter tilbake til 1970-tallet, men har de siste 10–15 årene blitt mer radikalisert gjennom internett og sosiale medier som TikTok, Instagram og YouTube – plattformer hvor mange unge gutter ferdes. Man ser et skifte der unge menn i dag i større grad enn tidligere distanserer seg fra likestilling og feminisme. 

Et symbol på denne utviklingen er figurer som Andrew Tate, som tilbyr tilsynelatende enkle svar på komplekse spørsmål om identitet, status og kjønn. Mange gutter opplever press og usikkerhet knyttet til det seksuelle markedet, utseende, prestasjon og egenverdi – og finner fellesskap og svar i en ofte misogyn og normativ maskulinitetskultur. I ytterste konsekvens bidrar dette til holdninger preget av sexisme og bitterhet mot kvinner og feminisme. 

Hat eller humor? 

Samtidig brukes ofte en strategi for trolling hvor ekstreme utsagn pakkes inn i ironi og sarkasme. Dette gjør det vanskelig for lærere å adressere holdningene, fordi elevene benekter alvor og hevder at «det bare var en spøk». Likevel skaper denne kulturen et rom hvor ekstreme ytringer og ekskluderende holdninger kan normaliseres – ikke minst i klasserommet. 

Det er også bekymringsfullt at høyreekstreme miljøer forsøker å rekruttere gjennom mannosfæren, ved å spille på felles fiendebilder og ved å bruke underholdende og lettfordøyelig propaganda. Bruken av humor, memes og spillreferanser gjør dette vanskelig å gjenkjenne for voksne, særlig lærere som ikke er aktive på samme plattformer. 

Ungdomskulturen i dag er preget av en polarisering mellom de som utfordrer grenser gjennom sjokkerende og ofte krenkende ytringer, og de som er svært opptatt av å være politisk korrekte. Begge disse gruppene kan virke fremmed for voksne og føre til frustrasjon i kommunikasjonen. 

Demokratisk handlingsrom 

Målet er ikke å tvinge frem enighet blant elever, men å hjelpe dem å forstå de samfunnsnormene som former deres virkelighet, og gjøre dem i stand til å ta informerte valg. Lærere bør møte utfordrende ytringer med refleksjon, heller enn umiddelbar konfrontasjon. Arbeidet må også skje langsiktig, gjennom arbeid med klassemiljø og øvelser som fremmer demokratisk dialog. 

Et normkritisk perspektiv 

Normkritikk innebærer å se på hvordan normer former hvem som inkluderes og ekskluderes i fellesskapet. Det handler ikke om å endre enkeltindivider som oppleves som «annerledes», men å utfordre strukturene som skaper utenforskap. For lærere kan et normkritisk perspektiv være et nyttig verktøy for å legge til rette for refleksjon og samtale i klasserommet. 

Tenk over/refleksjonsspørsmål:

Før du skal undervise om dette tema, kan det være lurt å være bevisst på noen ting. Tenk gjennom disse spørsmålene før du underviser elevene dine. 

Tips: dette kan dere snakke om på avdeling eller i fellestid på skolen! 

  • Hvilke normer og forventninger rundt kjønn, identitet og maskulinitet tar jeg kanskje for gitt – og hvordan påvirker de relasjonen min til elever? 
  • Hvordan kan jeg møte grenseoverskridende eller ironiske ytringer i klasserommet på en måte som både tydeliggjør ansvar og åpner for refleksjon? 
  • Hvordan kan jeg bidra til å skape et trygt og inkluderende rom der elever tør å utforske vanskelige temaer uten frykt for å bli fordømt eller latterliggjort? 
  • Hva vil det si å arbeide normkritisk i min egen undervisning, og hvordan kan dette perspektivet bidra til å redusere utenforskap? 
  • Hvordan kan jeg – alene og sammen med kolleger – styrke elevenes evne til kritisk refleksjon og demokratisk dialog i møte med polarisert ungdomskultur og populærkultur? 

Målet er ikke å oppnå enighet i spørsmål om kjønn og identitet, men å utvikle elevenes evne til kritisk refleksjon og informerte valg – og ikke minst å bygge en demokratisk og inkluderende samtalekultur, både i og utenfor klasserommet. 

For å møte disse utfordringene anbefales det at lærere: 

  • Utforsker normene i samfunnet som skaper press, ekskludering eller opplevelse av utenforskap, spesielt blant gutter. 
  • Bruker et normkritisk perspektiv, som ikke fokuserer på å endre elever som oppfattes som «annerledes», men heller utfordrer samfunnets forventninger og strukturer. 
  • Skaper trygge arenaer for samtale, der elevene kan drøfte vanskelige temaer uten frykt for å bli fordømt eller latterliggjort. 
  • Arbeider langsiktig med klassemiljø, for eksempel ved hjelp av dialogverktøy som «Dialogduken», som fremmer refleksjon rundt hatefulle ytringer og samfunnsverdier. 
  • Reflekterer over egne forventninger og normer som lærer og som del av voksenverdenen, og hvordan disse påvirker kommunikasjonen med elever. 
  • Samarbeider med kolleger for å bygge en felles forståelse og strategi for å håndtere provokasjoner, utestengende atferd og utfordrende samtaleemner. 

I klasserommet

Utenfor klasserommet

Vanskelige spørsmål i klasserommet

Her får du råd og tips til hvordan du kan undervise i kontroversielle tema og håndtere vanskelige situasjoner som oppstår i klasserommet. Noen av rådene handler spesifikt om fordommer, hatefulle ytringer og uttrykk for ekstremistiske holdninger.

Lær mer