Innholdsfortegnelse

Tilbake til tema

Politisk mestringstro

Politisk mestringstro handler om troen på at du har det som skal til for å delta i demokratiet og at en har tillit til at det er mulig å få til endring gjennom de demokratiske institusjonene. Utdanning kan bidra til dette.

I denne modulen lærer du:  

  • At en av de viktigste faktorene for at ungdom kommer til å delta i demokratiet er troen på at de har det som skal til for å delta.  
  • Hva ungdom selv mener er de største hindrene for politisk mestringstro. 
  • Om noen konkrete måter skolen kan overvinne hindrene for politisk mestringstro.  

Takk til ansatte på lærerutdanningene på NTNU og OsloMet for faglige råd og innspill.

Faglige hovedpoeng

Læreplanen sier at vi skal utdanne demokratiske medborgere.

Den viktigste faktoren for at ungdom kommer til å delta i demokratiet, er at de har politisk mestringstro. Det betyr at de har tro på at deres stemme betyr noe. At de har det som skal til for å delta i demokratiet. I tillegg må de ha tillit til de demokratiske institusjonene, og tro på at det er mulig å skape endring innenfor dem. Det største hinderet er dermed at de ikke tror at deres stemme betyr noe, eller at de ikke har tiltro til de demokratiske institusjonene. Elevene bygger politisk mestringstro ved å delta i demokratiet, eller ved å observere andre som ligner på dem selv delta i demokratiet.  

Forskning viser at det er tre typer undervisning som styrker den politiske mestringstroen.

  1. Man kan gjør faktiske demokratiske øvelser. Dette gjør man for eksempel gjennom å delta i skolevalg, skriver ytringer i media eller er med i elevrådet.
  2. Man kan simulere en demokratisk prosess. For eksempel gjennom FN-rollespill eller andre liknende simuleringer.
  3. Eller man kan sette søkelys på enkelte deler av en demokratisk prosess. Som for eksempel jobbe med hvordan man kan reagere på hatprat.

Disse tre går litt over i hverandre. Det viktige er at man som lærer er bevisst på at det er ulike måter å lære om, gjennom og for demokrati.

Et annet eksempel på hvordan man kan jobbe med det tredje punktet i klasserommet er å legge opp samtaler om kontroversielle temaer. Forskning, fra blant annet NTNU, viser at det å snakke om og ta opp kontroversielle temaer, kan bidra til at elevene får større mestringstro. Det er temaer som ofte er aktuelle der man tar samfunnet og verden inn i klasserommet. Disse engasjerer ofte elevene.

Videre får elevene øvd seg på å ytre seg foran andre i trygge omgivelser. De får trening i å argumentere, i å lytte til andre og til å ta ulike perspektiver. Mestring i en slik arena tar de med seg videre i livet. Slik er du som lærer med på å bygge en demokratisk kultur.

Tenk gjennom

Før du skal undervise om dette tema, kan det være lurt å være bevisst på noen ting. Tenk gjennom disse spørsmålene før du underviser elevene dine.

Tips: dette kan dere snakke om på avdeling eller i fellestid på skolen!

  • Hvordan legger vi til rette for at elevene kan oppleve demokratiske prosesser på vår skole?  
  • Hvordan legger vi til rette for at elevene opplever det trygt å ytre seg i våre klasserom? 
  • Hvordan kan vi legge til rette for at elevene våre får se medelever mestre demokratiske ferdigheter?
  • Hvilke steder i lokalsamfunnet vårt kan vi besøke for at elevene våre skal få komme nærmere på demokratiske institusjoner? Dette kan for eksempel være et med noen i kommunestyret, en lokalavis, et freds- og menneskerettighetssenter eller andre institusjoner eller organisasjoner.

I klasserommet

Utenfor klasserommet

Vanskelige spørsmål i klasserommet

Her får du råd og tips til hvordan du kan undervise i kontroversielle tema og håndtere vanskelige situasjoner som oppstår i klasserommet. Noen av rådene handler spesifikt om fordommer, hatefulle ytringer og uttrykk for ekstremistiske holdninger.

Lær mer