Gjennom aktiviteten lærer deltakerne ulike definisjoner på demokrati og at vi gjerne vektlegger og verdsetter ulike ting ved demokratiet.
De ulike definisjonene som presenteres i oppgaven kan knyttes til ulike syn på demokrati. Alle definisjonene stemmer, men tydeliggjør at vi vektlegger ulike ting når vi snakker om demokrati. Det er ikke sikkert at andre forstår demokrati på samme måte som deg. Noen av definisjonene tar utgangspunkt i et liberalt demokratisyn (FN) og legger blant annet vekt på individets rettigheter, mens andre fremmer deliberativt demokrati og legger mer vekt på den offentlige samtalen (Antirasistisk senter).
Aktiviteten tar utgangspunkt i å lære om, gjennom og for demokrati:
- Om: Deltakerne får kunnskap om definisjoner og ulike syn på demokrati.
- Gjennom: Deltakerne øver seg i praksis på å lytte til andre og argumentere som er et sentral element av demokratiske prosesser.
- For: Deltakernes egne perspektiver og erfaringer løftes frem, og de utvikler ferdigheter for å kunne delta.
Gjennomføring
Finn frem definisjonene på demokrati og plasser de på ulike steder i rommet.
Be deltakerne om å stille seg ved definisjonen de liker best.
Gi deltakerne litt tid til å snakke med de andre på gruppa om hvorfor de likte denne definisjonen best.
Spør deretter de ulike deltakerne om hvorfor de har plassert seg ved akkurat den definisjonen.
- Hvorfor likte dere denne definisjonen best?
- Hvilke begreper syns dere var viktigst i denne definisjonen?
- Er det noe dere syns mangler i definisjonene?
Be deltakerne om å samle seg for eksempel i en sirkel.
Refleksjonspørsmål:
- Var det enkelt eller vanskelig å finne en definisjon dere likte? Hvorfor?
- Var det noe som overrasket dere da vi gjorde oppgaven?
Læringsmål:
- Kunnskap om ulike definisjoner på demokrati.
- Tenke kritisk om eget perspektiv og ulike måter å forstå demokrati på.
- Øve seg på å lytte til andre og argumentere.
Tidsbruk: 30 minutter
Antall deltakere: 10-30 stykker
Relevans for læreplanen
Kjerneelementer
- Demokratiforståelse og deltakelse: Elevene skal forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold har lagt og legger betingelser for muligheten mennesker har hatt og har til å samarbeide, organisere seg og ta beslutninger i ulike samfunn.
- Undring og utforskning: Elevene skal få være nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkende og -skapende alene og sammen med andre både i og utenfor klasserommet.
- Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger: Elevene skal analysere hvordan makt og maktrelasjoner har virket og virker inn på ulike forhold i samfunnet.
Kompetansemål samfunnsfag etter 10. trinn
- Reflektere over hvilke aktører som har makt i samfunnet i dag, og hvordan de begrunner standpunktene sine
Grunnleggende ferdigheter
- Muntlige ferdigheter
- Å kunne lese
